Sitat Opprinnelig skrevet av akas Vis post
Jeg hadde håpet at følelseslivet skulle komme tilbake som med et trylleslag da jeg begynte på Thyroid, men det har ikke skjedd. (Vi er nok forskjellige her også. Så glad jeg ble da jeg leste om deg, Jeanette. )
Jeg kjenner imidlertid at det går noe bedre nå, så det er vel de berømte 3 T-ene igjen (Ting Tar Tid).
Det tok tid for meg også! Jeg måtte opp i rett dose thyroid og binyrene måtte liksom fungere nogenlunde skikkelig. Men oppvåkningen var utrolig rar og sterk for meg. Jeg husket plutselig ting fra barndommen jeg hadde glemt, og alt ble så levende rundt meg. Et blad som fløy fra et tre var plutselig ikke bare et blad som fløy ned fra et tre lenger. Det var minner, tanker, gamle følelser fra barndommen osv.. Samtidig var gråt et tegn på at følelsene våknet igjen. Jeg fikk dager hvor jeg plutselig begynte og gråte. mye og lenge. Jeg gråt av glede over livet, sorg over ting som har skjedd. Fordi jeg endelig hadde kontakt med det levde og levende igjen. Jeg syns det var så fantastisk at jeg la ut om alt dette hos behandleren min på Balderklinikken. Og jeg skjønte med en gang at hun fisket etter om jeg kunne være ørlitt manisk eller godt overdosert. Jeg var jo som Morten Harket på en meget god dag der jeg satt da.

Sitat Opprinnelig skrevet av BeritM Vis post
Jeg kjenner meg igjen i det Jeanette skriver. På Levaxin var jeg ikke meg selv, det var trist og skremmende. Var likegyldig og småsløv, litt vanskelig å forklare. Da jeg fikk t3 gjennom tyroid, ble jeg mitt følelsesmessige meg selv igjen. Husker at jeg tenkte at nå kjenner jeg meg selv igjen, akkurat som jeg kjente fysisk at jeg fikk kontakt med mitt egentlige meg igjen. Det var en enorm lettelse.
Det er så rørende godt å høre...