Jeg må si jeg har respekt for de menneskene som klarer å si noe om at de ikke forstår hva jeg snakker om eller sier i fra at jeg snakker for mye, eller at de ikke har tid i stedet for å ikke høre etter. For det handler om ærlighet, ekthet og redelighet. For jeg forventer ikke at alle skal forstå eller høre etter alltid. Sånn er ikke verden. Men tråden handler om å forforstå, altså, man har sin egen oppfatning, og du er litt stygt sagt fordømt samme hva du gjør i møte med en slik person.


Jeg snakker egentlig om et likeverd; at folk skal behandle hverandre med respekt. Og møter man et annet menneske med anerkjennelse og respekt, så bør du kanskje si at du ikke har anledning (eller ork) til å høre etter den dagen noen legger ut om sykdommen sin i lange baner... Men f.eks at du skjønner at det er vanskelig men at du dessverre ikke har så mye å gi. Kanskje vi kan ta det en annen dag? Eller kanskje det er bedre at du snakker med noen andre om dette?

Og hvis man syns noen snakker for mye... Kan man ikke bare si det på en pen måte da uten å tillegge vedkommende en hel haug av egenskaper som han/hun ikke har??

Jeg mener ikke at jeg er noen ekspert i dette, og det har jeg aldri ment heller. Men jeg er veldig opptatt av å ha fokus på det.. For jeg mener det er viktig å møte hverandre med en anerkjennende oppriktighet og ærlighet. Halleluja og amen..hehe...