Hva med å fortelle nettopp det der til legen din?

Når det gjelder gamlelegen din så var det da vitterlig hun som brøt "standard" og ikke undersøkte deg slik som anbefalt - og du fikk rett... det står også i journalen din. Så klart det var lettere for h*n din å stemple deg som hypokonder enn å se muligheten om at det kunne feile deg noe som vedkommende ikke fant? Så ut ifra det tviler jeg på at den nye legen din er så veldig imponert over den gamle (ikke at du noen gang får en lege til å innrømme noe sånt).

Den nye legen virker på meg sånn som du sier det kanskje noe avvisende(?)/kjølig, men ikke forutinntatt. Og jeg vil tro at hun ikke tar journalen din for "en kasse fullgod fisk" etter den historien.

Derrsom du slipper frykten ut av sekken så vil enten legen forstå deg - eller hun vil tro på journalen. Gir hun inntrykk av det siste så er det bare å begynne på nytt, mener nå jeg. Dog - jeg tror sjansen er stor for at hun vil ta deg på alvor dersom du får sagt at
1) du har problemer som du gjerne vil ha hjelp til
2) du har dårlig erfaring med å bli stemplet og hypokonderforklart (ref forrige lege)

Jeg tror dessverre at om du ikke klarer å være åpen med legen din så er ikke sjansen så stor for å få god behandling heller. De er også folk og behandler ut ifra det vi sier og de tror...