Tja..har hatt et kaos uten like med forhold og følelser og jobb og stress og styr og mas, og før jeg koblet alt og kanskje innså at andre ting enn muligens stoffskiftet også bidro til at jeg datt sammen og ikke klarte og gråte, så føltes det veldig feil å ikke gå på Levaxin mer.....man prøvde å gjøre alt for å få det bedre... Så da begynte jeg igjen. Orket ikke gå rundt å ikke gjøre noenting med formen, bare sitte der liksom.

Men - selv om jeg ofte er usikker på hvordan jeg kan vite om jeg burde gå på Lev eller ei, så husker jeg jo hvilket løft jeg fikk i fjor sommer etter å ha startet på Lev. Virket etter litt over 3 mnd. Aldri hatt det så bra liksom. Men det varte bare til nov/des. Da begynte jeg å føle meg likegyldig igjen, samt at verdiene endret seg litt i feil retning.... Så... etter det har jeg styra mye frem og tilbake med hva som egentlig skjer med meg. Økte først vettu....50 til 75 til 100. Også sluttet jeg i juni fordi en kirurg på Aker sa jeg skulle gjøre det.

Kan jo hende alle leger har hatt rett hele tiden....at jeg aldri skulle startet på Lev.... At halve kjertelen min har slitt veldig i 1 år etter operasjonen....(før jeg trassa meg til Lev)...og hadde jeg holdt ut litt til kunne jeg blitt bedre. Aner ikke....ble lei av å sitte hjemme å gråte samt føle meg deppa og ræva. Samtidig husker jeg jo at jeg gikk litt på akkord med meg sjøl på en jobb da også.....som helt sikkert kunne fremprovosert samme symptomer med kropp og psyke.... Så.

WHO KNOWS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Blir lei. Syns det er ekkelt å gå på medisiner, når jeg ikke vet om jeg skal gjøre det. Skulle vært en enklere måte å finne ut dette på enn å prøve og feile. Som går utover jobb og sosialt jobb osv osv osv.