Her står litt klarere om SLE; behandling og symptomer:

Symptomer og sykdomstegn
De aller fleste med SLE har symptomer fra huden og fra leddene. Hvilke plager man ellers har, varierer mye fra person til person, men også over tid.

Vanligvis er det et svingende forløp; i noen perioder kan man ha få plager, i andre flere. De vanligste plagene er:

Utslett. Et spesielt utslett over nese/kinn (sommerfugl utslett) er karakteristisk ved SLE, men i tillegg kan det sees en hel rekke ulike utslett både i huden og i munnhulen. Forskjellige typer utslett oppstår i opptil 70% av alle med SLE og er sammen med plager fra ledd, muskler og sener det hyppigste sykdomstegn ved SLE. Ca 50% av pasientene plages også med sol- eller lysømfintlighet. Har du SLE, bør du derfor bruke solkrem med solfaktor 15 eller høyere, evt. dekke deg til med langermete t-skjorter og bukser når du er i solen.

Plager fra sener og ledd. Mange plages med stivhet og verk i kroppen hvis det er rått og kaldt, mens andre blir verre av varme. Ledd og muskelsmerter er meget vanlig ved SLE og ofte et tidlig sykdomstegn. Mange får leddgiktlignende betennelse i ledd, ofte i hender, men denne betennelsen fører sjelden til varige skader slik man kan se ved leddgikt.

Nyresykdom. Betennelse i nyrene som skyldes SLE ses hos ca 30-40% av pasientene, og kan ses hyppigere hos unge voksne enn eldre med SLE. Denne betennelsen gir ingen eller lite symptomer. Det er derfor viktig at urinen kontrolleres regelmessig. Betennelse i nyrene er et alvorlig sykdomstegn og må behandles med kortison og cellegift i kombinasjon.

Hjerte og lunger. Betennelse i lungehinne og hjertesekk (pleuritt og pericarditt) er relativt hyppig og gir brystsmerter og åndenød. Mer sjelden blir lungevev og hjertevev for øvrig eller hjerteklaffer angrepet.

Hjerne/nervevev eller blodkar til hjernen/nervevev kan også bli angrepet og gi personlighetsforstyrrelser, epilepsi, lammelser, nedsatt hudfølelse, hodepine, depresjon, angst, nedsatt hukommelse og konsentrasjonsevne.

Allmensymptomer som tretthet slapphet og feber er meget vanlig, spesielt i perioder med høy sykdomsaktivitet. Man kan føle seg syk, orke mindre og ha økt behov for søvn.

Andre symptomer : Ca 40% av SLE pasienter utvikler Raynaud fenomen ("likfingre"). Som regel er plagene størst når det er kaldt. Årsaken er nedsatt blodtilstrømning til disse områdene. Når blodtilstrømmingen kommer tilbake, kan det gjøre vondt. Man kan sammenligne det med "neglesprett". Håravfall kan forekomme i perioder, enten diffust til hodebunn eller i flekker. Ca 30% av pasientene med SLE utvikler Sjøgrens syndrom som gir tørrhetsplager fra slimhinner, spesielt i øyne og munnhule. Ved SLE har man lettere for å utvikle blodpropp f.eks. i beina eller lungene. Mest utsatt er pasienter som har antifosfolipidantistoffer i blodet.
Utredning og undersøkelser
Det tar i gjennomsnitt 2 år fra første symptom opptrer til diagnosen stilles. De vanligste startsymptomene er leddbetennelse (69 %), sommerfuglutslett i ansiktet (40 %), feber (36 %) og solømfindtlighet (29%).

Diagnosen stilles ved hjelp av sykehistorien og organfunn og ved hjelp av blodprøver og urinprøve. Enkelte ganger er det nødvendig med røntgenbilder og vevsprøve, spesielt fra hud og nyrer for å påvise revmatisk betennelse i vevet. Karakteristisk ved SLE er dannelse av antistoffer rettet mot eget vev (antistoffer er et spesielt protein laget av immunsystemet som gjenkjenner og hjelper å bekjempe bakterier, virus og andre fremmede stoffer som invaderer kroppen). Det såkalte kjerneantistoffet (ANA) påvises i blodet hos ca 95% av pasientene. Ved aktiv SLE har man ofte høy blodsenkning (SR) og lav blodprosent.

Medisinsk behandling

Symptomlindrende behandling
Hudpreparater. For å hjelpe huden mot solen kan det hjelpe å bruke faktor over 15 (totalblokk). Det er viktig å beskytte seg for kraftig bestråling. Ved andre hudutslett kan det hjelpe å bruke kortisonkremer.

Antiflogistika (NSAIDs og Cox 2 hemmere).Eks: Naprosyn, Naproxen, Napren, Ibux, Brufeen, Ibuprofen, Modifenac, Voltaren, Piroxicam, Indocid, Confortid og Celebra. Dette er lette betennelsesdempende medisiner som reduserer stivhet, smerter og kan minske leddhevelsen. Disse medisinene har ingen langtidseffekt på selve sykdommen.

Smertestillende. Vanligste smertestillende medisiner er paracetamol, paracetamol i kombinasjon med codein (for eksempel Pinex Forte, Paralgin Forte) og Nobligan. Det er risiko for utvikling av avhengighet ved bruk av Pinex Forte, Paralgin Forte og Nobligan. Smertestillende medisiner skal brukes kun ved behov og ikke fast.
Sykdomsdempende behandling
Antimalariamidler (Plaquenil), som i utgangspunktet ble utviklet for behandling av malaria, har vist seg å ha god effekt ved SLE. Virkning kommer etter ca 8-16 uker. Medikamentet virker gjennom å redusere sykdomsaktiviteten og forebyggende ved å forhindre tilbakefall.

Kortison (eks. Prednisolon) er den sterkeste betennelsesdempende medisinen vi kjenner. Kortison har en meget hurtig og god effekt på SLE. Over halvparten av SLE pasienter bruker kortison til en hver tid.

Imurel og Cellcept demper begge aktive celler i immunsystemet. Disse medisinene brukes ved angrep av indre organer, og kan også brukes ved hissig hud eller leddbetennelser. De brukes ofte i kombinasjon med kortisonpreparater. Virkningen inntrer langsomt og kommer gradvis med maks effekt etter 3-6 måneder.

Sendoxan er cellegift som gis intravenøst (rett i blodåren). Sendoxan har en hurtig og vanligvis god effekt ved alvorlig SLE med angrep av indre organer, og spesielt ved nyresykdom (nefritt). Kan også gis i tablettform. Sendoxan kan dempe sykdomsaktivitet og bremse utviklingen av sykdommen slik at betennelsesreaksjonen i kroppen går tilbake. Virkningen kommer hurtig. Medikamentet gis vanligvis hver måned i et halvt år, og deretter hver 3. måned så lenge det skulle være nødvendig.
Andre medisiner som benyttes er Methotrexate, Sandimmun og gammaglobulin .