Hvordan klarer dere dere i arbeidslivet?

[Blondie]

Vel, Ine, ledd og muskelsmerter er vel like vanlig når man er hypo, hjertebank opptrer også hos folk som er hypo. Og kjære deg, det er du som skal være fornøyd med formen din og ikke legen som skal være fornøyd med blodprøvene dine.

Den viktigste grunnen til at jeg tenkte binyrer er det du beskriver som sliten og trøtt, men oppnår ikke hvile. I "binyreverdenen" kalles dette "wired and tired", altså trøtt og sliten , men oppgira (tror det var Wilson som brukte dette uttrykket) Hjertebank er også vanlig ved binyreproblem.

Du har altså hyposymptomer, men er ikke hypo i følge prøvene dine. La oss for ordens skyld si at prøvene har rett. Da er det enda mer grunn til å mistenke binyrer. Dette fordi binyrehormonet kortisol hjelper stoffskiftehormonet T3 inn i cellene så det får gjort jobben sin. Med andre ord: For lite kortisol betyr dårlig effekt av stoffskiftehormoner.

Og du har forresten helt rett: forskning viser at de med lavt stoffskifte har gjennomsnittlig lavere kortisolverdier enn friske folk.

[Inemor]

Så da kan jeg be legen min om å sjekke Kortisol - er det så enkelt eller vil jeg også her møte motstand...?

[Blondie]

Du vil møte motstand. Det frie kortisolet (akurat som FT4 i forhold til T4) måles best i spytt (4 prøver på et døgn fordi denne prøven er døgnvariabel) eller urin. Vanligvis holder legene seg til å måle i blod. Gjør bare det i utgangspunktet, så kan du poste prøven her, så vi ser om det er noe å ta ytterligere prøver av. Prøven bør taes kl 0800 om morgenen. Dra heller tilbake til legekontoret for prøvetakning dagen etter hvis tidspunktet for legetimen ikke klaffer.

[Jeanette Ws.]

Jeg merker for hver dag som går at det blir tøffere å holde ut en hel dag på jobb...

....jeg svetter som en gris om natta (noe som er ekstremt ubehagelig) og når jeg våkner føler jeg det som jeg har sovet i 5 minutter... Min "søvn" er tilnærmet koma, jeg hører ikke noe (ungene kan komme og legge seg i senga uten at jeg merker en ting) og jeg drømmer omtrent aldri lenger. Dette fører til at jeg er kjempetrøtt til langt på dag, går som i en zombietilstand. Null konsentrasjon, hukommelse som en 90-åring!

Jeg har i tillegg store smerter - hodepine og muskelsmerter - som gjør at dagene blir som mareritt for meg. Når jeg så kommer hjem fra jobb er det absolutt ikke noe igjen av meg, jeg ligger eller sitter på sofaen i en mer eller mindre apatisk tilstand.

.....jeg føler at jeg må MÅ komme meg på jobb.

....har heldigvis en flink mann som bidrar over gjennomsnittet mye hjemme, men jeg får gjort mindre og mindre av min andel. Små oppgaver blir som uoverkommelige fjell og jeg bruker ekstremt lang tid på de minste ting. Jeg prøver nå å fordele oppgavene slik at jeg gjør litt hver dag i steden for mange ting på en gang. Enda er det et slit!)

Du Inemor... "finn fem feil" ovenfor... Og jeg skriver ikke dette for å være frekk; ser du etter ser du hva du og familien din egentlig trenger; ikke sant?

Jeg er overbevist om at det kom til å bli hull i vannet

hehe... ja, men hva er viktigst da? Ingenting annet enn helsa di!!! Er ikke den i orden har ikke ungene dine det bra, ikke mannen din, og du klarer ikke å jobbe heller. Og ikke minst;du klarer ikke å være rasjonell og ta vare på deg selv. Føler jeg er veldig slem, men jeg mener dette bare godt. Tro meg!

Jeg må lese om binyrer.

Forresten.. hva er det med mine symptomer som tilsier at binyrene sliter...? Det lille jeg har skjønt så langt er at lavt stoffskifte fører til plager med binyrer? Jeg har "fint stoffskifte" (venter enda på resultatene fra lege, men han skreiv til meg at de var "fine") - men symptomene heller vel mest mot høyt vil jeg tro? (hetetokter, hjertebank, ledd- og muskelsmerter)?

Hetetokter er også vanlig ved binyreproblemer...

Lykke til!

[Inemor]

Hei Jeanette78 -

jeg finner ganske fort de 5 feilene ja, du er ikke slem overhodet. Jovisst helsa er viktigst, for meg og resten av familien min, men så lenge jeg enda ikke har noen "diagnose" (annet enn en forstørret skjoldbruskkjertel, et 20 år gammelt utsagn om at jeg har struma, jern- og vitamin D-mangel da...) prøver jeg å klore meg fast så godt jeg kan.

Jeg håper jeg får brevet fra legen i løpet av uken, nå er det snart 1 mnd siden jeg var på CT. Jeg skulle også få svar på alle blodprøvene, da kan jeg poste de her og kanskje få litt hjelp til å tolke disse.

[Jeanette Ws.]

Hmm.. jeg leste nå en annen tråd du har skrevet også; du bruker ikke stoffskiftemedisiner? Du høres jo hypo ut! Veldig bra at dette blir tatt tak i nå da, du lider jo helt klart..

Når man har stoffskiftesykdom er det jo alltids en fare for at man er hypo både her og der; både ift binyrer, jern, b12 for å nevne noe.

Blir spennende å høre resultatene dine!

[Bettie B.]

Arbeidslivet ja - det er ikke så lett å henge med på jobben når noen har skrudd ut proppen og all energien er rent ut, og man er hjemme alene i hodet sitt.

Allerede for mange år siden, før jeg visste at jeg hadde stoffskiftesykdom, husker jeg at det var perioder med lite energi, hvor jeg hadde problemer med å være sosial med dem jeg jobbet sammen med. Disse periodene falt sammen med hes, rar stemme, og med løs mage. Kurs med overnatting, eller andre sosiale begivenheter, var (og er vel fortsatt) en påkjenning mer enn det er påfyll. Jeg klarer ikke å være "på" så mange timer om gangen, konsentrere meg om en samtale, før jeg må ha en pause og være for meg selv. Situasjoner hvor det er mange som snakker samtidig takler jeg dårlig. Får problemer med å sortere lydinntrykkene, og ignorere de lydene som ikke har noe å gjøre med den samtalen som jeg prøver å følge.

Konsentrasjonen i forhold til arbeidsoppgaver er dårligere, selv om jeg tror jeg fortsatt klarer å gjøre jobben min noenlunde bra - godt å kunne flyte på erfaring, men vanskeligere å sette seg inn i noe nytt.

Innimellom hender det at jeg må kaste inn håndkleet og be om sykmelding, senest nå i desember i forbindelse med endring av dosen med Levaxin. Det er ikke noe problem å få en sykmelding, men det jeg reagerer på er at legen skal fylle ut et felt med årsak til sykmeldingen. Der skriver hun gjerne "depresjonsfølelse", eller nå som sist "psykisk ubalanse IKA" (husker ikke hva bokstavkombinasjonen står for). Riktignok er ikke humøret på topp når jeg går til legen for å få sykmelding, men det er da det kranglete stoffskiftet som er årsaken til den psykiske ubalansen? Hvorfor skriver de ikke det?

Jeg burde nok ikke ha så høy terskel for å be om sykmelding, men ser jo at det er flere som har det på samme måten. Vi henger i til det absolutt ikke går lenger, før vi innser at vi må ta en pause. For min del henger det sammen med flere ting: Jeg har veldig hyggelig miljø på jobben, og gode kollegaer. De utgjør en stor del av den sosiale omgangen jeg har, for privat er det sosiale veldig begrenset. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å være så mye sosial etter at jeg har vært på jobb, da er det "fullt". Blir jeg da sykmeldt, blir det veldig usosialt, og jeg har nesten følelsen av at jeg mister evnen til å snakke med folk - må holdes ved like!

I tillegg er selvfølelsen ganske nært knyttet til det å klare å være i jobb. Avisene er fulle av angrep på sykmeldte og uføre, slik at jeg prøver i det lengste å holde meg på jobb - selv om jeg sikkert ofte hadde hatt det bedre hvis jeg hadde vært sykmeldt. Går på "overforbruk" ikke fordi jeg egentlig orker det, men fordi jeg vil det så sterkt.

Hva slags erfaringer har dere som har prøvd det med gradert sykmelding? Fungerer det bra, i perioder med lite energi og problemer med å klare jobben fullt ut? Tilrettelagt arbeidssituasjon var nevnt her?

[I-D-M]

Tja, vet ikke jeg. Jeg er jo flink i jobbens grunnprinsipper, men man blir jo bare ufattelig lei. Lei beyond det normale folk tror er mulig. Jeg har skiftarbeid. 6 uker så begynner man på nytt. 5 av dagene begynner jeg 0345. Helt latterlig tidlig. Tror det var det som gjorde at jeg datt ned igjen etter å ha hatt en opptur forrige vinter. Jeg nekter å stå opp før 0300. Så da har jeg 15 minutter på å gjøre meg klar og ca. halvtime til å kjøre på jobb. Jeg gir kjepprett faen i personlig vedlikehold da. Bare håret ligger noenlunde og jeg får i meg ett eller annet å spise.

Det er en del personlig frihet på jobben. Ingen henger over skulderen din og følger med at du retter deg etter forskrifter og regler. Men det har vært utallige kurs og skriv overalt om at alt er så forbanna nøye. Jeg har funnet ut at det beste er å gi totalt faen. Da sparer man seg selv for bekymringer og det blir nesten aldri oppdaget om man gjør noe som er litt på kanten. Om jeg har tidlig vakt pleier jeg å sove 2-3 timer når jeg kommer hjem. Så har man 5-6 timer på kvelden der man ikke orker annet enn PC og TV. Kanskje det blir kjøpesenter eller noe en sjelden gang. Om jeg har kveldsvakt så blir jeg liksom helt utslitt når jeg skulle ha lagt meg. Kommer gjerne hjem 2245 eller 0115. Og da tenker jeg at jeg må jo ha litt til ut av dagen. Skal jo ikke bare være jobb og soving. Så da er jeg oppe til 0230 eller kanskje 03. Da sover jeg slik at jeg husker nada fra natten. Husker ingen drømmer, ingen oppvåkning. Når man våkner mellom 10-1130 er det som om man har sovet 10 minutter. Ofte er det slik i hvert fall. Ikke alltid.

Tidligere i år hadde jeg en ide om å ta utdanning og bli dataingeniør, men nå er jeg bare så lei. Det finnes ikke bra jobber. Kanskje med unntak av nordsjøen eller noe slikt. Eller å være styrmann for en eller annen riking på en stor yacht. En jobb som innebatter luksus, mye penger og masse frititd.