Jeg gjorde som deg til at det gikk galt og endte med (endelig anerkjent) sykdom og langvarig sykemelding. Jeg var aldri helt ute fra jobben, men gikk ganske lenge i tilpasset 50% og så 80% da jeg begynte å få medisin og nok av det.
Nå er jeg tilbake i 100% og så langt går det greit.

Privatlivet har også gått fra å være "på tur mot skilsmisse" på grunn av at jeg ikke maktet noe og var sur, irritert og urimelig i tillegg til trøtt, kjedelig, usosial og aseksuell til å bli normalt bra/dårlig. Skilsmissetanken er iallfall begravet - og glade er vi for det.
Vel, det er ennå ting som kan bli bedre i mitt tilfelle, men når jeg ser i speilet har nok dette vært under utvikling de siste 8-10 årene før det eskalerte de siste 4-5, så jeg kan ikke forvente at alt skal snu til rosenrødt på 8 måneder heller.