Lavt stoffskifte, ukjent årsak

[Jerene]

Jeg fikk diagnosen i mai 2010.

Tre år tidligere, våren 2007, fikk jeg depresjonsdiagnose. Ingen fysiske prøver ble tatt. Samtaleterapi og antidepressiva hjalp ikke. Mistanken min om feildiagnose bare ble sterkere. Jeg fikk en ny fastlege, som gikk med på å ta prøver for alt som kunne gi depresjonssymptomer, og jeg fikk tabletter for lavt B12. Etter det sluttet jeg å våkne om natta fordi armene dovnet bort. Det var jo fint, men humøret og orken ble ikke bedre.

Samtidig fikk jeg vite av legen at verdiene for "et hormon" lå i grenselandet. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde undersøkt dette nærmere - for da hadde jeg fort oppdaget at jeg hadde en katalog med symptomer, som tørr og blek hud, hovne øyelokk, håravfall, tørt og grovt hår, bradykardi, lav pustefrekvens, lav kroppstemperatur, og så videre, og så videre ... ting jeg har hatt i alle år, mesteparten av det. Det er rart hva man venner seg til, og det meste fins det jo alternative forklaringer på.

Etter en spesielt stressende periode i vår gikk jeg til legen og ba om sykmelding. Fjorten dager senere kom jeg tilbake for fornyet sykmelding, og da så jeg så ille ut at det ikke var til å overse (myksødem i ansiktet). Jeg hadde sovet i to uker, men så snarere ut som om jeg hadde festet hele tiden. Skal man le eller gråte - men jeg fikk i hvert fall resept på Levaxin. I første omgang var det en på 50 mikrogram. Jeg merket forskjellen etter dager. Mongolfolden forsvant, hengekjakene dro seg opp, og et sted der inne i speilet så jeg ansiktet mitt slik jeg mente det skulle være.

I juni syntes fastlegen prøvene mine så fine ut, for da lå de midt i referanseområdene. Og her må jeg takke dette forumet. Det jeg har lest her har gitt meg mot til å stole på min magefølelse. Jeg la på til 75 uten å spørre om lov. Det hjalp. Nå er jeg på 100. Kanskje skal jeg enda lenger opp.

Nå skal jeg holde fast dose i seks uker før jeg tar nye prøver. Det er mest for å glede indremedisineren, for selv er jeg mest interessert i symptomene.

Anti-TPO er forøvrig <25, med referanseområde <100.

[helgemann]

Høres ut som at du er på riktig vei nå! Bra!

Har også vært der, med antidepresjons medisiner, og trusler om innleggelser på psykiatrisk avdeling. Men heldigvis ble det ikke noe av dette. Fordi jeg viste innerst inne, at dette med psyken ikke kunne stemme. Det offentlige mente jeg var psykatrisk pasient, jeg mente det motsatte. Jeg fortalte at jeg ikke kunne skjønne hvorfor antidep medisinene ikke virket, jeg ble ikke noe bedre i psyken. Depresjon og angsten ble jo bare værre. Så legen prøvde andre typer antidep medi, uten at jeg ble bedre. Jeg ble som en zoombi på den kraftigste typen av antidep med. Så den nektet jeg å bruke mer. Langt om lenge, ga kroppen signal om at det var noe feil med stoffskifte, og da var jeg i 30-årene. Og da ble det fart i sakene! Bort med antidep med, og inn med levaxin. Og det funket knall!! Både det dårlige humøret og depresjon forsvant som dugg for solen!!

Her jeg hadde jeg gått årevis på medisiner som overhodet hadde lite og nesten ingen virkning på meg.

...og nå fant de endelig ut hva som feilte meg!!

Stå på, det hjelper!!

[Jeanette Ws.]

Jeg fikk diagnosen i mai 2010.

Tre år tidligere, våren 2007, fikk jeg depresjonsdiagnose. Ingen fysiske prøver ble tatt. Samtaleterapi og antidepressiva hjalp ikke. Mistanken min om feildiagnose bare ble sterkere. Jeg fikk en ny fastlege, som gikk med på å ta prøver for alt som kunne gi depresjonssymptomer, og jeg fikk tabletter for lavt B12. Etter det sluttet jeg å våkne om natta fordi armene dovnet bort. Det var jo fint, men humøret og orken ble ikke bedre.

Samtidig fikk jeg vite av legen at verdiene for "et hormon" lå i grenselandet. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde undersøkt dette nærmere - for da hadde jeg fort oppdaget at jeg hadde en katalog med symptomer, som tørr og blek hud, hovne øyelokk, håravfall, tørt og grovt hår, bradykardi, lav pustefrekvens, lav kroppstemperatur, og så videre, og så videre ... ting jeg har hatt i alle år, mesteparten av det. Det er rart hva man venner seg til, og det meste fins det jo alternative forklaringer på.

Etter en spesielt stressende periode i vår gikk jeg til legen og ba om sykmelding. Fjorten dager senere kom jeg tilbake for fornyet sykmelding, og da så jeg så ille ut at det ikke var til å overse (myksødem i ansiktet). Jeg hadde sovet i to uker, men så snarere ut som om jeg hadde festet hele tiden. Skal man le eller gråte - men jeg fikk i hvert fall resept på Levaxin. I første omgang var det en på 50 mikrogram. Jeg merket forskjellen etter dager. Mongolfolden forsvant, hengekjakene dro seg opp, og et sted der inne i speilet så jeg ansiktet mitt slik jeg mente det skulle være.

I juni syntes fastlegen prøvene mine så fine ut, for da lå de midt i referanseområdene. Og her må jeg takke dette forumet. Det jeg har lest her har gitt meg mot til å stole på min magefølelse. Jeg la på til 75 uten å spørre om lov. Det hjalp. Nå er jeg på 100. Kanskje skal jeg enda lenger opp.

Nå skal jeg holde fast dose i seks uker før jeg tar nye prøver. Det er mest for å glede indremedisineren, for selv er jeg mest interessert i symptomene.

Anti-TPO er forøvrig <25, med referanseområde <100.

Det er trist å høre at du har måttet slite i tre år (og kanskje også lenger) for å få den behandlingen du trenger.. Og det later til at du har gjort meste av jobben selv. Det er jo dessverre "slik det er" for mange av oss med hypothyreose.. Men oppe i det hele virker det som om du er en sterk dame med et klokt hode som våger å tro på deg selv og lytte til deg selv. Flott!!! Det er den eneste veien og gå, og du har valgt helt riktig sti. Godt å høre at det går bedre!

Det gavner det også sikkert å ta magnesium, selen, d vitamin ( d3) og sink i tillegg for å nevne noe.. Kanskje også høgdose b vitaminer og c vitaminer.. Dette for å støtte en sliten stresset kropp, og for å støtte stoffskifteprossessene og binyrene.. Sikkert også andre "lure ting" å ta også, men jeg klarer ikke å vri nepa ytterligere akkurat nå.. Håper binyrene dine henger med deg på doseøkningene Det virker jo slik så langt?

[Hansen]

Som Helgemann - og svært mange andre, har jeg også hatt psykisk mistanke mot meg. Mest før jeg fikk diagnosen, men også etterpå.
Levaxinen virket jo meget dårlig og man brukte det som argument : Han får Levaxin, blodverdiene er bra og årsaken til den dårlige psykiske tilstand er derfor endogen.
En flink psykolog reddet meg fra den mistanken, men fastlegen trodde ikke noe på det likevel......
Sådaså - hva er da vitsen i å hente inn ekspertuttalelse hvis man er en bedre ekspert selv ?

Da jeg begynte å øke dosen ut over det legene bestemte, ble jeg litt bedre i "hodet" - men ikke i kroppen.
Det måtte tyroide hormoner til før jeg generelt ble bedre.
Og det vil man jo heller ikke akseptere.

De har nok en del kameler å svelge, men de vokser jo - og blir bare verre og verre å svelge......

[Jerene]

Jeanette78, takk for gode ord.

Jeg har nok hatt fullt utviklet hypothyreose i fem år før jeg fikk diagnosen, men før det har jeg hatt plager som har kommet og gått. Diffuse smerteplager, den typen som får legene til å riste på hodet og antyde at det er noe psykisk, og alt det der.

Ja du har rett, vi blir nødt til å utdanne oss om sykdommen. Vi kan dessverre ikke stole på at legen vet "alt". Hva rekker man egentlig på et kvarter eller en halvtimes konsultasjon, forresten? Slik som det er må vi både være forberedt og lete opp ekstra informasjon etterpå. Det syns jeg er for dårlig når det er en såpass vanlig sykdom.

Jeg drikker tran hver morgen, og spiser grovt brød og grønnsaker, så jeg regner med at det meste skal være i orden, selv om næringsopptaket fra tarmen ikke er på topp. Men B-vitaminene må jeg ty til tabletter for. Jeg har fått polynevropati, og det skal helst ikke utvikle seg videre. Antakelig må jeg også opp i dose på Levaxin for å bli kvitt det - håper jeg. Jeg har fått tilbake følesansen i huden, men vibrasjonssansen i føttene er helt vekk. Også det er noe legene rister på hodet av - jeg måtte ut på internett for å finne svaret. En skal jaggu være både frisk og opplagt for å hanskes med disse plagene.

Ja, antidepressiva - huff.

Jeg spiste Cipralex i ett år, og kan ikke si det gjorde så mye for meg. Det mest merkbare var faktisk seponeringen. Hver gang jeg trappet ned 5 milligram ble jeg plagt med at det "smalt" i hodet hver gang jeg rørte på øynene. Det er utrolig hvor ofte man flytter blikket. Det tenker man kanskje ikke over, ikke før det skjer noe slikt. Og det ble verre for hver gang jeg gikk ned. Huff og atter huff.

Først da jeg var ute av det oppdaget jeg at jeg på en måte hadde mistet forbindelsen med kroppen min, og med følelsene. Alt hadde havnet på det jevne. For å si det slik, jeg skal bli rimelig desperat før jeg tar noe slikt igjen. Det skal man ikke før man er helt sikker, men faktum er at resepten sitter ganske løst hos legene - det fins det undersøkelser på. Det koster ikke så mye å prøve, liksom.

Men nå har jeg hørt at det faktisk er noen psykiatere som forsøker prøvebehandling med Levaxin, selv om blodprøvene ikke er helt overbevisende, for å se om det er noe å hente - så verden går kanskje framover.

[Hansen]

Polynevropati er jo også en følge av lavt stoffskifte.
Jeg fikk det da jeg prøvde å slutte med Levaxin, men det ble borte da jeg begynte igjen.
Lavt stoffskifte fører til mange tilstander og legene er ikke så flinke til å gruppere symptomene våre.

[Jerene]

Polynevropati er jo også en følge av lavt stoffskifte.
Jeg fikk det da jeg prøvde å slutte med Levaxin, men det ble borte da jeg begynte igjen.
Lavt stoffskifte fører til mange tilstander og legene er ikke så flinke til å gruppere symptomene våre.

Ja, det stemmer. Legene tenker vanligvis på alkoholisme og diabetes i den sammenhengen, men etter å ha lett litt fant jeg også stoffskiftet nevnt som årsak.

Fint at du nevner det med Levaxinen, da har jeg enda et argument for å øke dosen. Jeg gjør det uansett, men fint å ha legen med på laget.

PS: Jeg har akkurat hatt et gallesteinsanfall (antatt gallestein), og siden alt rart jeg noen gang har hatt ser ut til å ha sammenheng med lavt stoffskifte, så søkte jeg på nettet. Søkeordene

hypothyroidism near "Bile Duct Stone"

ga intet mindre enn 140 000 treff. Jeg sier ikke mer ...

---
http://www.merck.com/mmpe/sec03/ch030/ch030e.html
---

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20030579:

Scand J Gastroenterol. 2010;45(1):70-4.
Bile duct stone procedures are more frequent in patients with hypothyroidism. A large, registry-based, cohort study in Finland.

Laukkarinen J, Sand J, Autio V, Nordback I.

Department of Gastroenterology and Alimentary Tract Surgery, Tampere University Hospital, Tampere, Finland. johanna.laukkarinen@fimnet.fi
Abstract

OBJECTIVE: Delayed bile flow may induce the formation/accumulation of common bile duct stones (CBDS). Bile flow is delayed in hypothyroidism, partly due to insufficient sphincter of Oddi relaxation. Patients with CBDS have higher incidences of clinical and subclinical hypothyroidism compared to healthy controls and gallbladder stone patients. The aim of this large registry-based study was to investigate the prevalence of CBDS in patients with diagnosed hypothyroidism compared to age-, sex- and living area-adjusted glaucoma (control) patients.

MATERIAL AND METHODS: Between 1987 and 2001, all patients with approved Special Medical Coverage (SMC) for hypothyroidism or glaucoma, and without other SMC approvals, were included. The glaucoma (control) cohort was adjusted for age, sex and area of residence. For each patient, onset of SMC, all prescription drugs and treatments for CBDS were noted.

RESULTS: A total of 14,334 patients in each group met the inclusion criteria. Thirty-three patients (0.23%) in the hypothyroidism cohort and 23 (0.16%) in the glaucoma cohort had been treated for CBDS (p = 0.018). The groups did not differ in the number of CBDS treatments before the diagnosis of hypothyroidism or glaucoma. However, after the diagnosis of hypothyroidism or glaucoma there were significantly more CBD stone patients in the hypothyroid cohort (n = 25) than in the glaucoma cohort (n = 14) (p < 0.05).

CONCLUSIONS: Diagnosed hypothyroidism is a significant risk factor for CBDS. We hypothesize that CBD stone formation begins during the untreated period and develops/matures even after the medication has been initiated, raising the question of the efficiency of treatment in this respect. When treating CBDS patients, one should be aware of the possible hypothyroid background.

[Hansen]

Oj....
Jeg må jo lure litt på om du kjenner meg
Jeg var innlagt og undersøkt flere ganger for det legen sa var gallestensmerter.
Voldsom abdominell smerte som kunne vare opp til en time. Jeg følte det som trykk på blæra, men fikk ikke ut noe. Jeg lå gjerne krobøyd på gulvet og når jeg reiste meg var det akkurat som en streng som strakk seg fra der nede og oppover til navlehøyde. Måtte liksom rette meg ut sakte.
Jeg hadde det en gang i året hele tiden jeg brukte Levaxin (16år) - og har ikke hatt det en eneste gang etter -04, da jeg gikk over til Thyroide hormoner.
Mye skjedde da, så dette er ikke noen "onesinalifetime" tilfeldighet.

[Jerene]

Oj....
Jeg må jo lure litt på om du kjenner meg
Jeg var innlagt og undersøkt flere ganger for det legen sa var gallestensmerter.
Voldsom abdominell smerte som kunne vare opp til en time. Jeg følte det som trykk på blæra, men fikk ikke ut noe. Jeg lå gjerne krobøyd på gulvet og når jeg reiste meg var det akkurat som en streng som strakk seg fra der nede og oppover til navlehøyde. Måtte liksom rette meg ut sakte.
Jeg hadde det en gang i året hele tiden jeg brukte Levaxin (16år) - og har ikke hatt det en eneste gang etter -04, da jeg gikk over til Thyroide hormoner.
Mye skjedde da, så dette er ikke noen "onesinalifetime" tilfeldighet.

Høhø. Hva er det du IKKE har hatt?

Tilfellet mitt var litt mer etter læreboka, jeg låner fra Lommelegen:

- Plutselige innsettende smerter i høyre øvre del av magen. Smertene kan stråle ut til ryggen, mellom skulderbladene og/eller opp til høyre skulder.
- Kvalme og oppkast
- Det er vanlig å bli urolig.
- Vanligvis er smertene tilbakevendende, det vil si at de kommer og går, men de kan også være konstante.
- Luft i magen, oppblåsthet, kolikksmerter, raping og fordøyelsesproblemer er også vanlige symptomer ved gallesteinsanfall.

Det verste var at jeg måtte stå på scenen. Kort fortalt gikk jeg i gulvet og våknet med mange bekymrede mennesker rundt meg. De tvang i meg brus og spurte om jeg var frisk nok til å fortsette. Ja og ha, jeg kom da gjennom forestillingen på et vis.

Neste dag var det like vondt og temperatur 37,7. Det kaller jeg feber for min del (vanligvis 36,6), så da gikk rake veien til legevakta. Jeg slapp forbi søndagskøen på venterommet, og takk for det. Håper det blir lenge til neste gang, for å si det slik.

Jeg skal gi Levaxinen en sjanse enn så lenge, men som du ser nederst i sitatet over (We hypothesize that CBD stone formation begins during the untreated period and develops/matures even after the medication has been initiated, raising the question of the efficiency of treatment in this respect.) kan det være at det ikke hjelper mot denne komplikasjonen. Den som har lever får se.

[Jerene]

Noen som er glad i tall her?

Mine prøvesvar fra i sommer etter halvannen måned på 50µg Levaxin:

S-TSH 1,7 (0,20 - 4,0)
S-Fritt T4 17,9 (11,0 - 23,0)
S-Fritt T3 4,8 (3,5 - 6,5)
S-Anti-TPO <25 (<100)

Jeg gikk på 50µg i over tre måneder, for fastlegen mente prøvene så bra ut. Jeg var ikke enig. Jeg syns det lignet mer på underdosering og seigpining. Til slutt ble jeg lei, og økte til 75µg. Da hadde jeg akkurat tatt nye prøver før jeg skulle til indremedisineren. Indremedisineren syntes den nye dosen var grei.

Etter seks uker på 75µg ga de verste symptomene seg, men jeg mente det var mer å hente, og bestemte meg for å øke. Pulsen var da i underkant av 60, på ettermiddagene hadde jeg 36,5 i kroppstemperatur, magen var treg, osv., osv. Jeg tok sjansen på å gå opp til 100 med en gang, uten å ta veien om 87,5. Det gikk fint i fire-fem uker, men da ble jeg så mye bedre at det ble for mye. Det ble et daglig prosjekt å bruke opp energien. Jeg la meg stadig senere på kveldene. Hjerterytmen var ikke helt god, med puls som nærmet seg 80. Jeg fikk tilløp til angst. Den trege magen gikk over i det motsatte.

Nye prøver ble tatt. Etter 6 uker på 75µg, og 6 uker på 100µg så det slik ut:

S-TSH 0,01* (0,20 - 4,0)
S-Fritt T4 31,2* (11,0 - 23,0)
S-Fritt T3 5,9 (3,5 - 6,5)

(Ellers var det en haug andre prøver som var bare solskinn. )

Jeg har lest at noen trives godt med verdier over 30 på T4, men jeg er nok ikke en av dem. Nå har jeg vært hos indremedisineren, som stusset over at økningen ga såpass store utslag, dvs. fra nokså hypo til Duracellkanin med en doseøkning på 25µg.

På veien hjem fra indremedisinerenkom jeg på at jeg har gjort enda en endring. Jeg begynte nemlig å ta tablettene om kvelden. Hvis det kan ha samme effekt som en økning på 12,5µg så forklarer det langt på vei at jeg fikk hodet gjennom taket.

Eller?