Du har jo en hormontelling som kan se bra ut....
Og det man ser kommer jo an på øyet som ser det - altså hvordan man tolker det man ser.
Og fT4 tolker vel legene opp mot et statistisk gjennomsnitt som fremkommer ved å måle endel mennesker som antas friske. De som har lavest og høyeste verdier tas vekk ved 2,5% - så sitter man igjen med referanseverdiene.
Det er ikke noe biologisk hold i 2,5%, grensen er satt av matematiske årsaker.

Men for å si det slik, så var alle individene antatt friske - også de som lå over referansegrensen.
Hvis man så tenker seg at det individet som lå høyest fikk Thyreoiditt og måtte begynne med Levaxin - hvor høyt over refgrensen vil blodprøvene ligge for at det individet skal fungere som før ?

Det kan ikke besvares, men det er jo klart at det skal ligge høyt over.
Med en T4-dose som også skal dekke kjertlens bortfalte bidrag av T3 - må jo fT4 være mye høyere.
Hos de fleste stoppes gjerne doseøkningen av at hjertet blir urolig, og man må klare seg med en dose som ligger lavere.

Slike tilfeller mener jeg egner seg mer til å villede enn til å veilede.
Man syns kanskje sine egne verdier er skummelt høye og tør ikke øke dosen ytterligere, enda kroppen ikke har protestert på at dosen er for høy.
Blodprøver er bare til for at legene ikke tror pasienten kan fortelle dem hvordan stoffskiftet er. Og det er jo også vanskelig å sette ord på - men man føler det jo selv da.......

Så hvis man ikke føler seg bra nok på en dose som ikke kan bli høyere ?
Mål fT4, fT3 og rT3 - dannes det ikke nok fT3, så forsøk om et tillegg med Liothyronin virker.
Gjør det ikke, så forsøk om thyroide hormoner fungerer bedre.