Ernæringsstudent med hypothyreose

[Hansen]

Jeg kan si deg at jeg forsøkte å gå ned da jeg var på Levaxin - og det var helt umulig.
Jeg har alltid trent, og dro på hytta i to uker alene.
Regna ut alle kaloriene i innkjøpt mat, og det ble ikke mye over 1000kCal/dag. I tillegg løp jeg 1-2 timer hver dag i fjellet.
Og veide det samme da jeg kom hjem.

Etter skifte til tyroide hormoner i -04 er jeg normalvektig, og det gikk på bare få måneder.

Ikke dermed sagt at alle reagerer slik.
Min situasjon er sikkert like unik som din er, og kan være forskjellig.
Men likevel.
Og jeg opplevde ingen gehør for dette på Aker.......

Ser at du fikk beskjed på å gå tilbake til en dosen som fungerte dårligere av rent bio-kosmetiske årsaker.
Dem kjører over oss med bransjesjargongen - du må lære å stole på deg selv mitt oppi alt dette.
Hvis du ikke hadde uheldige symptomer på at dosen var for høy, skulle du ikke latt deg overtale (min bastante menig)

Har forresten sett at man som utgangspunkt for Levaxindosering anbefaler 2µg pr. kg kroppsvekt, og skal man ned, kan man trenge mer enn det.

[rosaelefant]

Har forresten hørt fra noen andre via nettet at de nesten er håpløst å gå ned i vekt ved behandling av Levaxin, noe som i grunne er trist! Personlig har jeg ingen problemer med vekta mi, for jeg ser ikke overvektig ut - heller "normal" som samboer sier. Likevel er største problemet forventninger fra leger om at jeg må bli slankere (de tar kun utgangspunkt i vekt eller hvordan de ser på meg). Da jeg var på Aker sist inspiserte endokrinologen meg opp og ned da jeg kom, og fikk beskjed om at jeg må gå ned i vekt og bla, bla, bla (skriver "bla" fordi jeg er gørr lei av å høre det). Når jeg hører sånt blir jeg nedstemt, spesielt siden jeg kan nok om kosthold (som nevnt spiser jeg lavkarbo) og gjør mitt beste med å være fysisk aktiv. Likevel er ikke dette nok, og føler at endokrinologen og fastlegen mener jeg sitter hjemme og spiser boller og drikker cola... Beklager, men måtte bare få litt frusterasjon ut

Skal forresten få utskrift av blodprøveverdiene fra da jeg brukte 200 ug hver dag, og ting gikk bedre..

Forresten! Leste på en amerikansk side i forbindelse med bacheloroppgaven at det normale er ca. 1,6 ug per kg kroppsvekt, og ved å ta utgangspunkt i det, så er jeg ganske underdosert..

RosaElefant

[Hansen]

Forresten! Leste på en amerikansk side i forbindelse med bacheloroppgaven at det normale er ca. 1,6 ug per kg kroppsvekt, og ved å ta utgangspunkt i det, så er jeg ganske underdosert..

I,6µg/kG tror jeg er fra "eldre" tider.
http://www.medscape.com/viewarticle/713972

Jeg mener det er sånn at man til å begynne med (da Levaxin kom i begynnelsen av 80-åra) doserte mye høyere. 300µg/dag var ikke en uvanlig dose.
Så fikk man TSH-doktrinen og dosen ble satt ned fordi målet nå var at TSH skulle være innen referanseområdet.
Senere ble dosemålet satt til at TSH skulle være 1.
Nå er man liiitt på glid, for man har kommet med det tillegg at "noen" kan føle seg bedre med en lavere TSH, ned mot 0,2.

Så mener jeg også å se tendenser til at dyktige leger stoler på seg selv og pasientenes anamnese og ser mer på det kliniske bilde, selv om TSH blir null.
TSH brukes jo ikke andre steder i kroppen enn til kjertlen. Fungerer ikke den, har ikke TSH noen oppgave i kroppen.
Det er tross alt fT4 hormonene kommer fra, og denne som er viktig.

Den senere tids utvikling fører jo til at dosen økes igjen.

[rosaelefant]

n'Finn: Takk for informasjonen Det jeg lurer så på er hvorfor TSH'n min blir på 0,06 når jeg bruker mer Levaxin, mens andre opplever å få lav TSH ved gode doser Levaxin. Min TSH er på 0,03 mens jeg selv føler meg ikke.riktig dosert. Det gjør meg forvirra..

RosaElefant

[Hansen]

n'Finn: Takk for informasjonen Det jeg lurer så på er hvorfor TSH'n min blir på 0,06 når jeg bruker mer Levaxin, mens andre opplever å få lav TSH ved gode doser Levaxin. Min TSH er på 0,03 mens jeg selv føler meg ikke.riktig dosert. Det gjør meg forvirra..

TSH er jo et hormon som produseres på bakgrunn av hva hypotalamus føler.
Dette er et veldig sensitivt organ - bla finner den ikke så mange stoffskiftehormoner hvis det er nikotin i blodet - noe som fører til at røkere får omtrent 5% høyere fT4.
Det er også andre eksempler på at stoffer i blodet endrer hypotalamusfølsomheten.

Så skifter vi jo ut kroppens eget mangfold av thyreoideahormoner, med bare ett, og atpåtil syntetisk. Eller fra en gris ?
Og så forlanges det at TSH skal vise det samme ?
Og det mener jeg ikke er troverdig rett og slett, men dette har man forankret hele den vestlige verdens behandling på i lang tid.

Så har vi mange tilfeller der det blir noe feil i hypotalamus/hypofysen.
Ofte kan TSH bare gi ut en fast verdi uansett hva blodet inneholder av thyreoideahormoner. Hvis denne havner innenfor refgrensen og fT4 såvidt strekker seg innafor - så får ikke vedkommende behandling.
Og situasjonen kan være vedvarende, noe som fører til at det ene symptomet etter det andre kommer - og man blir bare hypokonderforklart, eller i beste fall en sytekopp.

Jeg er helt for å glemme hele TSH - iallfall der en ikke har 100% sikre holdepunkter på at den fungerer.
Jeg prøvde å slutte med Levaxin en gang det virket ekstra dårlig, og etter 12 uker var TSH=160 og fT4=1.
Så min virker, men hvis den ikke hadde steget noe særlig ville det vært feil.

Kjertlen MÅ ha TSH for å virke, det er dette som slipper inn Jod til kjertlen slik at den får deler til produksjonen.
Derfor er det helt utrolig at man ikke tar en jodanalyse ved stoffskifteproblematikk.

En annen ting som rokker kraftig ved TSH-doktrinen, er jo det faktum at kjertlen produserte både T3 og T4, og etter dens "død" erstattes kun T4 (ved Levaxinbehandling).
Det betyr at all kroppens T3 må komme fra dejoderingen - vi har altså mistet kjertlens 20%-bidrag til T3-potten, og dette må altså komme fra den Levaxin man spiser - som vil føre til at fT4 nødvendigvis MÅ bli høyere enn den var - som igjen vil føre til at TSH blir lavere enn den var.

Bruk av Thyroide hormoner fører til enda lavere TSH fordi den inneholder mye T3. Kjertler inneholder mer T3 enn det er i blodet. Det er jo der det kommer fra, og tynnes ut i 5liter blod.

[tiwas]

Rosa: nå skal jeg ikke uttale meg om blodprøvene dine, men med tanke på kosthold er det kun èn ting jeg har funnet ut som faktisk hjelper mot insulinresistens (og nå kommer all opplæring du har fått på skolen til å begynne å sparke og gråte som en femåring snart, så hold deg fast!) - periodisk faste. Alle de gamle idiot-teoriene om nedsatt forbrenning om man spiser sjeldnere osv er motbevist for lengst, selv om det ikke har kommet inn i skolen enda. Søk på "intermittent fasting" og se på en av formene som 15-9 (eller som damer ofte trenger (og jeg, som har lav forbrenning) 19-5). I 15-9 (eller 18-6 eller hva annet som måtte tilsammen bli 24) har man 15 timer med faste og så 9 timer der man kan spise normalt. Da kan man også spise et skikkelig måltid når man først er i gang, noe jeg setter pris på. Det finnes en god bok om emnet som heter "eat stop eat", men den beskriver EODF (every other day fasting - spise normalt annenhver dag), men det er ikke hensiktsmessig - i hvert fall ikke for de som trener. En av grunnene er at kroppen begynner å metabolisere intramuskulære triglyserider rundt 16. time.

Og før du skriker i protest - folk har fastet i en uke i strekk uten nevneverdige endringer i forbrenning. Herr Leptin kommer til å gå til frontalangrep på deg om du gjør det, men det er ikke helseskadelig ;)

P.S. Og, ja - intermittent fasting passer kjempebra med lav-karbo, og det er deilig å slippe å spise så ofte for oss som blir søvnige av det...