... Det som er aller mest interessant er hva den enkelte stresses mest av..
For mennesker er det også blitt gjort forskning rundt ensomhet, og det viser seg at særlig menn kommer uheldig ut (men også kvinner). Det er påvist mye større dødlighetsfare særlig hos menn, som er ensomme.. Og dette er pga. de karakteristika som finnes rundt menn, sosial nettverksbygging og prioriteringer. Altså; menn bygger sosialt nettverk og prioriterer på en litt annerledes måte enn kvinner.. Og særlig når mennene mister kvinnene i deres liv, og/eller blir arbeidsledige, er det fare for opplevd ensomhet hos menn..

Langvarig sykdom er en av de største risikofaktorene ift. at ens sosiale nettverk blir kraftig redusert.. Mye pga manglende gjensidighet i relasjonene.. Her er jo vi stoffskiftesyke en utsatt gruppe, det er vanskelig å være sosial og trå til for andre, hvis en nesten ikke orker å hjelpe seg selv..

Det er påvist en signifikant mindre dødlighetsprosent og bedre psykisk helse blandt mennesker med et sundt, bærekraftig nettverk.. Så konklusjonen er vel at det er viktig å prioritere og opprettholde de gode relasjonene som en har; der fins det støtte og trygghet hvis en klarer å holde de ved like..