Jeg syns også denne problemstillingen er intressant, for det ligger noe grunnleggende i dette.
"Min teori er også at det fort kan bli mye og håndtere for de med svak binyrefunksjon, med en stor dose per dag, for da må binyrene jobbe ekstra hardt?"

Skal ikke ta fra deg trua Blondie, men jeg antar at det kan være mer komplisert.
Stoffskiftet legger jo grunnlaget for all aktivitet i kroppen - også binyreaktiviteten. Uten tilstrekkelig stoffskifteaktivitet, vil ikke binyrene klare å oppfylle kroppens krav.

Men så er det noen paradokser i mine antagelser.....
Når stoffskiftet er lavt har ikke kroppen like høye krav til produkter fra binyrene - alle kroppsfunksjoner er jo på lavbluss.
Likevel kan man lett tenke seg situasjoner som lettere klarer å presse binyrene ut over sin kapasitet ved lavt stoffskifte.

Så kan det være at når man starter opp med stoffskfitehormoner at dette kommer i u-lage - at krav og evne ikke følges ad ?
Man kan iallfall se tendenser til det når dosen økes for raskt.
Og det kan jo vare lenge før dette stabiliseres og evnen til å produsere nok til å dekke kroppens krav gjennvinnes.
Ekstra produksjonskrav i en slik fase vil kunne få dem til å gi opp.
I den fasen kan det faktisk være gunstig å gå på kortison for å hjelpe til med å senke produksjonskravne mens stoffskiftet øker slik at produksjonsevnen kan gjenopprettes.

Så virker det jo som at ganske mange her har vansker med å få binyrene til å gjenoppta full produksjonsevne.
Og hva kommer det av ?
Sikkert flere løsninger på det, men en kan jo være manglende effekt av stoffskiftehormonene som benyttes ?
Mange blir bedre på Tyroid, men ikke alle blir helt bra.
Her må det være mye uvisshet og mangel på kunnskap i behandlermiljøet ?

Syns det er veldig intressant å lese andres innspill om dette.