Ha en riktig fin mai du også vår


Etter mange år med denne sykdommen følger jeg deg i tankene om at mestring av en kronisk sykdom er et viktig tema.

I betegnelsen kronisk sykdom ligger det faktisk for meg noe som sier meg at muligheten for å bli helt frisk, altså den jeg var, er minimal. Jeg er faktisk uhelbredelig syk. Et organ har mistet sin funksjon. At det skal bety totalt fravær av symptomer på nettopp den sykdommen jeg har, selv om leger har sagt at ta din Levaxin og du blir frisk, ville vært fantastisk med tanke på at sykdommen er uhelbredelig. Derfor blir fremskritt, selv små og perioder med mindre symptomer noe som verdsettes i høy grad. Bedring er langt bedre enn tilbakegang...Bedre dager er mye bedre enn dårlige dager. Og gode dager, heaven!

Det har tatt år for meg å akseptere at jeg ble rammet av dette. År med tap, tap, tap og mye sorg. Tapt helse, tapt tid med mitt barn, tapte vennskap, tapt arbeid og for hvert tap har jeg reist meg fra liggende, til kne-stående og til stående og jeg har gått ned igjen. Det har krevd mange ulike strategier for å mestre å leve med denne sykdommen. Hvordan takle stadige tilbakeskritt? Hvordan takle vondter/symptomer? Hvordan takle redselen som har fulgt i kjølvannet av sykdommen? Hvordan takle fremtiden når jeg har nok med dagen i dag? Hvordan takle legers manglende kunnskap og næres mangel på forståelse? Hvordan leve med alt denne sykdommen har kostet og koster? Og jeg har funnet ut at det gjøres enklest ved aksept for sykdommen jeg ble tildelt og det den innbærer av begrensninger for mitt vedkommende. Det gjøres best for meg ved å ønske mitt "nye jeg" velkommen og traske videre.

Jeg levde lykkelig uvitende om at mitt indre kart, la oss kalle det livet jeg hadde forutsett, plutselig kunne få andre koordinater jeg måtte navigere etter. Når endring kom, måtte jeg frem med kompasset, jeg befant meg i ukjent terreng. Takk og lov for kompass (min evne til å navigere) og ikke minst takk for at det fantes andre veier å ta på kartet selv om det har blitt mange ekstra høydemetere, jeg selvsagt kunne unnvært. Jeg tror allikevel at disse høydemeterne kanskje har vært de viktigste meterne jeg har gått.


Velg du din vei å gå og din måte å håndtere din sykdom på. Du har ingenting du behøver å beklage....

Del gjerne med deg av hele deg, dine mestringsstrategier, tanker, gode dager og mindre gode. Del sol og del regn