Hei Nielsigne.
Ingen kan forstille seg hva en overgang til tyroide hormoner vil innebære for deg. Du er en unik person som det etter all sansynlighet vil virke unikt på.

Det er dessverre ikke gjort studier på hva pasientene foretrekker.
Den gang thyroidene ble skjøvet til side og syntetene overtok, var det ikke fordi pasientene ville har det sånn.
Det var syntetindustriens strategiske og handelsmessige ønsker som fikk full uttelling hos dem som skulle selge det - og anbefale det.
Ikke hos dem som skulle bruke det.
De så det som en vikigere vei å gå for å få solgt sitt produkt, enn å spørre pasientene om hva som var best.

På ERFA sine sider kan man stemme over om man merket forskjell når man gikk fra syntet til tyroid.
Sist jeg så etter var det 2% som ikke gjorde det, og du kan jo være blant dem.
I min situasjon den gang - ville jeg helt brenn sikkert forsøkt tyroid om tallne var motsatt - altså hvis bare 2% av de som forsøkte det ble bedre.
Så jævlig hadde jeg det.
I tillegg var det for sent. Mange år for sent.
Mine barn hadde fortjent bedre.......

Så glemmer jeg helt å skrive om det jeg jo skulle skrive om.
Da jeg begynnte var jeg livredd. Jeg hadde stor tro på legene, tross en mislykket behandling som hadde vart i 16år.
De fortalte meg alle slags røverhistorier, men jeg tok mot til meg og begynnte med Armour.
Jeg var innlagt på sykehus, Levaxinbruken hadde ført til en tykktarmsbetennelse. En forlengelse av alle de mavesmerter jeg hadde hatt, og som "ingen hadde funnet ut av".
Jeg tok ikke med Levaxinboksen på sykehuset og jeg startet med meeeget små doser på sykehuset.
Hvis jeg døde, så var jeg jo på et sykehus.....
Men jeg merket øyeblikkelig bedring, noe jeg i den situasjonen ikke trodde særlig på.
Jeg brukte laaang tid på å komme opp i 2Grain, og det ga TSH=0.
Ft4 var ikke mer enn 5-6, men legen sa stopp. Og det var helt ok, jeg hadde det så fint som jeg "aldri hadde hatt det".
Men etter noen måneder fikk jeg en downer, og jeg økte dosen og trosset for første gang legens anvisning.
Det angrer jeg jo ikke på - og ikke legen heller.
Ved neste legebesøk ba jeg om hans subjektive inntrykk av meg - FØR han så blodprøvene.
Så hørte jeg ikke mer om TSH......