Jeg Hadde skrevet et laaangt innlegg her og skulle sende det og var da blitt logget ut, typisk.

Orker ikke skrive alt på nytt så da blir det bare kort om meg selv. 37 år, to barn, gift. Bor i Egypt av flere grunner men en av dem er at jeg ikke orket en høst og vinter til. Kjenner det har hjulpet en del også.

Min histori er vel som mange andre, hadde en lege som ikke var så flink, jeg har store problemer med tillitt til spesiellt autoriteter men også folk jeg ikke kjenner. Fikk diagnosen lavt stoffskifte i februar 2008 og legen ga litt medisin, halv pille tre ganger en uke og halv pille fire ganger i uken den neste. Går nå på en hel pille daglig, noe jeg har gått opp til selv( det er en og en halv pille mer enn legen sa jeg skulle ta). Kjenner jeg fortsatt ikke er bra men prøver så godt jeg kan å komme meg gjennom dagene.

Husker ikke tallenne på verdiene mine men skal prøve å få kopi av pasientjournalen min fra legen.

Lurer litt på hvor lenge man kan gå med hypotyreose uten at man blir veldig syk. Selv har jeg vært frossen hele livet, hatt mye vondt i hodet, vanskelig for å konsentrere meg og å huske ting.

Har hatt dårlige jernlagre så lenge jeg kan huske, og i de siste årene har jeg manglet folinsyre og D-vitamin også.

Mormoren min, tanten min og moren min har Hypotyreose så det ligger i familien også.

Ellers har jeg en veldig fin mann men hans største problem er at han ikke har forståelse for meg og sykdomen, han er hensynsfull men tror ikke alt jeg sier når jeg forteller om sykdommen (skal ikke tro alt på nettet sier han), ikke er han interessert i å vite noe om den heller. Når jeg sier at det kan skyldes sykdommen at jeg ikke er sosial og ikke vil ut (og jeg er egentlig veldig sosial), eller at jeg eier ikke tiltak og er tafatt så sier han at sånn har jeg jo vært hele tiden. Jeg er kanskje det rundt han fo det er jo der jeg kan slappe av, andre rundt meg syntes ikke jeg er tafatt eller tiltaksløs, heller tvertom. Min arbeidsgiver sa til meg at folk ikke mente jeg var så overvektig som jeg er fordi jeg oppførtemeg tynn, hehe. Andre på jobb spørte hele tiden om jeg ikke noen gang skulle sette meg ned og slappe av litt venner mener jeg er akriv som bare det men ikke mannen min. Selv om også han syntes jeg burde slappe av til tider og at jeg ikke trenger gjøre alt på en gang.

Vel, jeg er glad jeg fant dette forumet og må si jeg har grått mange tårer siden jeg fant det for det er så mange som forteller historier som er så likmin på mange måter. Det er tragisk at ikke alle lengene i Norge har fått opplæring i stoffskifteproblemer, og at det er så mange mennesker som får så dårlig behandling.

Skal til Norge i slutten av mai og tenkte meg en tur til legen igjen men ikke til hun jeg hadde, er det noen som har en de anbefaler og som er seriøs, i oslo sentrum, så tas det imot med takk.

Takk for at du leste;-)

Trude;-)