Er temmelig oppgitt nå gitt. I flere år har jeg og min bedre halvdel spinket og spart for å bli kvitt gjeld. Vi har aldri vært på ferie, eier ingenting av verdi og har virkelig ofret mye for å få unna gammel moro.. Da vi begge ble arbeidsledige for 7 år siden fikk ikke noen av oss arbeidsledighettrygd fordi jeg jobbet deltid og ikke hadde opptjent grunnbeløpet og min kjære hadde studert året før. Så vi ble sittende med null i inntekt og 1 barn. Sosialkontoret ba oss bruke sparepengene og vi måtte ta ut BSU penger og til og med bruke min sønns sparekonto for å få det til å gå. Når vi omsider fikk jobb igjen ville jo da sosialen ha tilbake det de hadde lånt oss, og da ble det jo ikke rom for sparing her heller og regnigner vi ikke fikk betalt som arbeidsledige var nå blitt skyhøye. Dette har vi brukt 7 år på å komme vekk fra! Og vi er stolte over å ha klart det.

Vi føler jo at vi kaster penger ut av vinduet slik vi bor nå. Vi leier en gammel rønne for 8000 kr i måneden. Vi har funnet et hus med utleiemulighet. Vi kan bo i første etasje og kjelleren, og leie ut andre etasje for 5000kr. (er allerede utleid) Banken vil veldig gjerne gi oss lån, men pga nye regler etter finanskrisen MÅ ALLE her i østfold i alle fall ha enten 10% egenkapital eller kausjonist på de første 10% av lånet. Vi fikk de resterende 10% i en annen bank. Men dette ble ikke godkjent. Da måtte det i så fall være fra husbanken.
Men husbanken er visst litt snåle her, og de har 1 måneds behandlingstid.

Så var det dette med å finne en som ville være kausjonist på 160 000.- Sannsynligvis noe vi ville blitt ferdige med på 1 1/2 år.. Men vi har ingen. Ingen i vår familie eier egen bolig. Og de som eide egen bolig sitter i uskiftet bo, og kunne ikke være likevel. Så da sitter vi her da.

Er så kjedelig. Vi har en stabil og sikker økonomi. Begge har hast jobb og tjener godt. Til høsten flytter eldstegutten hjem til oss, og mellomste guttefanten begynner på skolen. Det hadde vært så deilig å få flyttet og fått det stabilt før skolestart.

Så vi har brukt 7 år og gledet oss villt til vi skulle komme til dette punktet. Endelig være gjeldsfri og få muligheten til å søke om boliglån.. etablere oss og skape en trygg og sikker hverdag. Men i stedet må vi begynne å spare på nytt, og vente i et par år til, fordi vi ikke skjenner noen som kan hjelpe oss... huff.. det er ikke lett..

Nå håper jeg virkelig i alle fall at husbanken kan si ja om noen uker. Ellers må vi jo bare pent finne et annet sted å leie for et år eller to til. (Huseieren skal antagelig restaurere hele huset og flytte inn selv til høsten..)

Beklager... måtte bare lufte litt boligfrustrasjon... Det er greit for dere å gjøre sånn her ->