Hei folkens . Jeg er en mann på 33 som nå har fått diagnosen lavt stoffskifte. Vil først takke for dette forumet. Det er glimrende med info og tips her som jeg sikkert kommer til å få hjelp til. Jeg lurer nå selvfølgelig på svært mye og har veldig mange spørsmål, men håper jeg kan få svar på mange her på forumet.

Jeg har en svært tung jobb der jeg bærer, løfter og drar tungt gjennom hele dagen stort sett. Jeg fikk denne jobben for ca 1 år siden, og kjente alt etter noen måneder at det var noe som ikke stemte. Har også tidligere følt det, vært trøtt, sliten, deppa og vondt i ledd, muskler og lignende, men ikke gjort noe med det grunnet at den tidligere jobben var en rimelig lett jobb og ikke slik fysisk som denne. Etter ca 8 måneder i denne jobben klarte ikke ryggen mer. Da måtte jeg til legen. Jeg hadde da store smerter om morgenen i ankler, ledd og var stiv i ryggen og så sliten så jeg omtrent ikke kom opp om morgenen.

Jeg har aldri gått til legen for noe som helst, men nå måtte jeg. Kroppen klarte rett og slett ikke mer... Jeg ble først sykemeldt for lumbago, som jeg har inntrykk av at er fast dersom ryggen er hovedproblemet. Etter ca en måned skjønte fort legen at dette her var noe annet. Jeg tok revmatismeprøver grunnet mulig leddgikt evt psoriasis leddgikt fordi jeg allerede har psoriasis. Prøvene viste ingenting, men det skal undersøkes videre likevel.
Det skal sies at jeg har en fantastisk bra lege som virkelig er menneskelig og jeg føler han har god tid til meg når jeg er der. Han lytter på det jeg har å si, og er rett og slett meget bra.

Han tok derfor også stoffskifteprøver da han har noe erfaring med at dette er problemet for flere enn statistikken forteller. Og den ga klart utslag på lavt stoffskifte. Jeg skjønte jo ingenting av hva det betydde, og trodde ikke det kunne ha noe med ledd, rygg, muskler og slikt å gjøre. Trodde det bare hadde noe med trøøthet og slapphet å gjøre. Legen sa da at det va rimelig sikkert at dette var en god del av grunnen for mine plager, for dette var en skikkelig lumsk sykdom som kunne gi utslag hvor som helst i kroppen. Jeg spurte derfor også om hvor lang tid det tar før jeg var tilbake igjen, men det var helt umulig å si sa han. Det kunne ta lang tid å få dette til å stabiliseres, men det var derfor han var der. For å hjelpe meg på en best mulig måte, og vi skulle fikse dette sammen uansett hvor lang tid dette tok.

Jobben maser og maser om når jeg kommer tilbake, og om jeg kommer tilbake i det hele tatt. Et enormt press fra jobben og sjefer om sykefravær, om jeg klarer den tunge jobben med denne sykdommen osv. Ja dere vet sikkert hva jeg snakker om alle sammen her. Jeg blir bare så utrolig stressa av det her. Jeg håper jeg kommer tilbake til den jobben jeg har, men legen sa at det kanskje ikke var mulig for meg i fremtiden å ha en så tung jobb da dette kunne fremprovosere ende mer smerter og plager enn strengt talt nødvendig.

Har bare noen spørsmål som sikkert er besvart uendelig mange ganger tidligere på dette forumet, men håper dere ser på det likevel

- Jeg har nå gått på 0025 mg i 14 dager og skal ta min første blodprøve om noen dager for å sjekke litt hvordan det ser ut til å begynne med.

- Noen som har peil på hvor lang tid det tar før dette begynner å bli bedre? Jeg føler ingenting bedring enda, men det tar sikkert noen uker før prøver, og i hvert fall symptomene, bedrer seg?

- Tror dere det er mulig å ha en så tung jobb i fremtiden? Og er det noe i deres erfaring som tilsier det? Blir fysisk anstrengelse bare verre og verre med tiden? Vet at veldig mange av dere har enormt mange plager i forhold til meg, derfor føler jeg at dette er litt små ting å legge ut om her, men...

- Har også forstått at det er klart flest kvinner som har stoffskifteproblemer, men det er vel en del menn som har det og har jeg forstått.

- Kan problemene med spesielt ryggen, leddene og stivhet i kroppen være relatert til stoffskiftet? Jeg regner med det, men deres erfaring er jo svært mye verdt her, da det er dere som opplever det til daglig.

Det eneste jeg vil er å komme tilbake i jobb fortest mulig, men sånn som det er nå, er det umulig sånn som jeg føler det nå. Har gått nå i snart 4 måneder, og syns det er litt pinlig i forhold til arbeidsgiver...

- I verste fall er jeg klar for omskolering hvis det er åpning for det med denne sykdommen her. Det må vel være det hvis jeg ikke kan fortsette i mitt yrkesvalg på grunn av sykdommen? Er det i såfall mulig?

Jaja, det her ble et langt innlegg, men har en del spørsmål og behov for å forklare meg for noen som skjønner meg. Selv om familien så klart kjenner meg og vet hva jeg står for, og samtidig har en meget bra lege som er der for meg. Håper på litt respons og svar på denne første posten min her.

Så får dere fortsatt ha en meget god fredag og helg.

Thomas