Hei! Interessant forum dette.

Jeg har følt meg sliten og tiltaksløs i snart 10 år. I 2003 tappet legen så mye blod til prøver at det nesten kom bare luft til slutt Det var helgardering på skjemaet til lab'en. Noe interessant kom da fram: har hatt kyssesyke, har gjenomgått borreliose infeksjon (flottbitt). Jeg var spesielt interessert i stoffkifte, men prøvene var da i referanseområdet, noe som skuffet veldig. Jeg var til og med og tok spinalvæskeprøve for å utelukke borreliose der. Jeg har hanglet i flere år nå og har fått ny fastlege da den første flyttet. Han tok nylig nye blodprøver med tanke på stoffskiftet. Jeg hadde egentlig resignert. I 2003 var TSH 2,79, nå var det 3,17 (og 3,0 tre uker senere, men seinere på dagen). Nå husker jeg ikke T4-verdiene, men de var på ingen måte lave. Det var heller ikke noe som tydet på noe autoinflammatorisk.

Etterpå har jeg lest meg opp på stoffskifte og ser at dette er en omstridt vitenskap. Jeg kan krysse av på omtrent alle symptomer som nevnes ifm lavt stoffskifte. Skal til legen den 4.januar og håper på en prøvekur med levaxin. Mulig han går med på det: Det var jo han som kalte meg inn til ny blodprøve basert på en TSH på 3,17.

Savner historier om folk som ble bra av såkalt subklinisk hypotyreose. Med bra mener jeg bra med riktig medisinering. Selv om jeg har mange symptomer er trettheten det verste. Jeg får ikke sove når denne trettheten melder seg. Kortidshukommelsen er også plagsom, jeg glemmer møter ol stadig vekk.

Hverdagen min fortoner seg slik: Er noenlunde våken fra morgenen av, utpå dagen siger det på en tretthet som slår meg ganske kraftig ut. Dette varer i flere timer. Kanskje en liten opptur før jeg skal legge meg. Enhver aktivitet på ettermiddag/kveld kan ødelegge innsovningen min og kan få meg til å ligge våken i timesvis. I tillegg til å være tiltaksløs har jeg nesten skiftet personlighet. Glefser for den minste ting og slik var jeg ikke før. Mye av dette kan forklares med depresjon, men det er ingenting i livet mitt som skulle tilsi at jeg skulle få det (men kanskje pga stoffskiftet). Ellers har her jeg muskler som låser seg, ledd som periodevis verker, det støver av skinnet mitt og det sprekker på knokene, håret er blitt i tynneste laget (er 39 år), jeg må slå lens hele tiden (blodsukkeret er fint for de som måtte lure). Ryggmusklene ser ut til å bare bli værre av at jeg bruker dem, uansett hvor pent jeg går frem.

Hvordan hadde dere det? Var det en jevn tretthet fra dere står opp, eller varierer det med timene som går?