Hei alle sammen!
(dette blir nok langt, delvis min «historie», delvis spm levaxil/ naturlige prep.)

Så fint å se at det finnes et nettsted som dette, når en «flakser rundt i uvitenhet» etter en ny diagnose...
Jeg har en god del spørsmål og tenker de blir flere etterhvert som kunnskapsnivået stiger
Jeg er 24 år kvinne (eller jente? Når begynner man egentlig å si kvinne??) som i forrige uke fikk beskjed av endokrinolog at stoffskiftet var lavt. Desverre ba jeg ikke om eksakte tall, men anti-TPO var godt over 1000.
Har vært bla. trøtt, slapp og tiltaksløs i åresvis (og prøvd å få legehjelp), men mistenker at stoffskiftet ikke har blitt sjekket før for et halvt år siden. Da var jeg frivillig med i en etterundersøkelse for barn behandlet for kreft (friskmeldt i den spede alder av 5), og ble tappet for 10 svære glass blod :O hvorpå de sjekket alt som sjekkes kan (på tre forskjellige sykehus i tre dager, pjuh!)

Fastlege fikk så brev fra s.h om at stoffskiftet måtte undersøkes videre. Tok prøver hos fastlege (igjen, spurte ikke hvilke, eller dvs. Prøvde men ble avfeid). Disse var helt fine. Jaja. Så legen mente jeg var deprimert. Har hele tiden vært spent på om jeg ville klart å jobbe fulltid og samtidig ha et liv ved siden av når jeg ikke akkurat er proppfull av tiltakslyst, og nei, det er ikke en oppmuntrende tanke (ferdigutdannet om 6mnd). Fikk ny time hvorpå legen skulle se nærmere på min depresjon, men dagen før dumpet det et brev i posten om avvik i siste prøve- «et lite avvik som muligens kan peke i retning av en stoffskifterelatert sykdom»- og henvisning til endokrinolog.

...så der var jeg altså i forrige uke. Veldig hyggelig lege! Men «brent barn skyr ilden» (eller lukter svidd), så jeg spurte og grov i minste laget. Legen ville uansett gjøre sitt beste for å bedre mitt sløve sinn og min slappe kropp (den er egentlig stram og fint altså ), så alt vel!
Fikk levaxin og skal prøve det frem til februar. Om jeg ikke blir bedre, ville legen prøve med et annet preparatet i tillegg på L (?), med t3 i (?).

Jeg er i et hele tatt «lettet over å være syk». Det betyr jo at noe kan gjøres med saken! Jippi!

Meeen.. så blir jeg litt motløs da, etter noen timer foran skjermen. Hvor enn jeg vender og snur meg, virker det som overveldende mange ikke har det største utbyttet av Levaxin, men av Armour. Og at det kan vere en umulig prosess å få resept på sistnevnte... Alt jeg har lest om hvorfor A virker bedre på mange enn L virker også logisk. Liker å «forstå» hva jeg trykker i kroppen

Så er spørsmålet: hva gjør jeg nå? Har egentlig ikke så lyst å prøve L i åresvis når Armour virker som et bedre og mer «komplett» alternativ. Egentlig vil jeg ha Armour (eller tilsvarende) nå... sukk!
Og finnes det leger i Bergen som skriver ut denne? Er dette kansje info som bør gå på priv. Mld?

Dere kloke, erfarne medsøstre og brødre... har dere noen råd? Eller tanker? Erfaringer? Jeg blir egentlig glad for alt, spesielt av å se at jeg ikke er den eneste i hele verden med slike plager..