Jeg føyer meg inn i rekken. Synes det er utrolig vanskelig å takle vektøkning i tillegg til alle de andre plagene sykdommen gir. Det værste, i tillegg til at jeg ikke føler meg vel overhodet, er at for andre mennesker rundt er jo det et tegn på sykdom. Mye værre hvis man mister noen kilo, da er sympatien der med en gang. "Off, så tynn du har blitt"
Det er jo bare et tegn på at men har det bra å bli litt god og rund... GRRRRRRRR

for andre mennesker rundt en er det IKKE et tegn på sykdom, mente jeg

Det er jo på en måte det eneste synlige tegnet på sykdommen, vekten som går opp og ned...
Kunne jeg ikke bare hatt en brukket fot, det er så mye enklere for andre å forstå seg på..