Hei,

Jeg lurer på om det kan være en sammenheng mellom utvikling av lavt stoffskifte og perioder uten mat. Jeg har lest et sted at svært mange anorextikere utvikler lavt stoffskifte.

Selv har jeg hatt flere lange perioder hvor jeg hart spist svært lite. Sykdom i familien gjorde at jeg for 15 år siden mistet matlysten i ett år. Jeg tror at det var da stoffskiftet mitt begynte å skurre - kroppen fikk ikke nok energi og immunforsvaret mitt reagerte med å gå til angrep på kjertelen.

Men det er bare min teori. At det var noe galt med stoffskiftet mitt ble oppdaget etter fødsel for to år siden, da jeg begynte å hangle etter noen intense måneder med amming, lite søvn og alt for lite mat. Det ble lite tid til annet en hvetboller. Men tok stoffskiftet seg opp igjen, og jeg tenkte at dette var bare forbigående.

Men for å være på den sikre siden, bestilte jeg time på Balder som satt meg på den obligatoriske dietten. Ikke spis: hvete, egg, melkeprodukter, sukker, løk etc. etc. Jeg fikk store problemer med å få i meg nok mat, jern-, sink og kalsium verdiene mine gikk også ned. Og stoffskiftet gikk banans og jeg måtte begynne på Levaxin.

Er kritisk tilbehandlingsopplegget på Balder-klinikken.Legen jeg gikk til kunne i hvert fall ingen ting om stoffskifte, og selv om det er hygglig å snakke med en lege i 90 minutter så koster det 800 kroner. D-vitaminer og selen visste han ingenting om.

Mitt siste eksempel er av ferskere art. Ant-TPO gikk fra 440 til 1300 etter to og en halv uke med magevirus og lite mat.


Har lest at anti-TPO ikke har noe å si for hvordan man føler seg, men selv er jeg ikke så sikker på det. Hva tror dere?

Er dette noe dere kjenner dere igjen i?

Hilsen
Vår