"Psykiatriske blindspor" er titel på en meget fin artikel om psykiatrien på afveje...
Sannheten tåkelegges

Psykiatriske diagnoser tåkelegger ofte sannheten, forenkler den og umuliggjør altfor ofte både sykdomsforståelse og behandling. På grunn av den nære koblingen til somatikken vil psykiatere ofte gå glipp av andre og mer fruktbare forbindelser for å forstå mer av sine pasienters plager, for eksempel filosofien, kunsthistorien, sosiologien og skjønnlitteraturen. Psykiatrisk behandling krever fantasi , en egenskap like sjelden som uunnværlig i all menneskebehandling, samt evne til nytenkning og omstilling til hver enkelt pasient og en varig og endelig skilsmisse fra det naturvitenskapelige ideal, uansett hvor nyttig denne har vært i somatikken.

Det er vel for meget forlangt å få leger, politikere og byråkrater til å tenke nytt. Likevel, de 190 diagnosene burde gi folk flest en idé om det psykiatriske diagnosedelir, i seg selv kanskje et indisium på en psykisk sykdom, nemlig tvangsnevrosen, som forresten også er forsvunnet fra listene. Nå heter det tvangslidelse. Lider psykiatrien selv av denne sykdommen?
Hele artiklen kan læses her.

Det er så ufattelig nemt, at forveksle stofskiftesygdom med en psykisk lidelse, at en skjoldbruskkirtel når at dø mange gange, før de psykiatriske diagnoser opgives og lægerne skrider til (be)handling.