Hei!

Jeg er 43 aar og mor til to smaa jenter. Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte i juni 2008, etter at jeg ikke hadde fölt meg helt som "meg selv" de siste fire aarene. Var först hos psykiater, pga av symptomer paa depresjon. Fikk diagnosen födselsdepresjon der og begynte i terapi. Min mann fikk den lyse ideen at jeg ogsaa burde gaa til en endokrinolog, da jeg (for aa bli gravid) har vaert gjennom en del hormonkurer (jeg har endometriose). Symptomene mine var depresjon, uforklarlig vektökning, tiltakslöshet, glemsomhet, unkonsentrerthet, veldig törr hud, mangel paa energi osv. Jeg trodde lenge at dette var normalt etter födsler, men ble fortvilet da symptomene bare ble verre. Maa tilföye at jeg tidligere var kjent for mitt gode humör, optimisme, klisterhjerne, at jeg hadde normal vekt, ingen spesielle hudproblemer osv. Siden jeg bor i utlandet kunne jeg gaa direkte til endokrinolog. Siden juni tar jeg Euthyral (kombinasjonstablett). De förste ukene forsvant hudproblemene, og jeg fikk en smule mer energi. Jeg fikk justert opp dosen i september. Da fikk jeg ogsaa vite at jeg har antistoffer. Jeg lurer paa om det er det samme som Hashimoto, men legen kalte det autoimmun atrofisk tyreoditt. Skjoldbruskkjertelen min skrumper. Jeg föler meg altsaa forsatt "ikke som för". Det gaar litt opp og ned, men siden jeg er hjemme (og mye alene) med to smaa MAA jeg bare fungere i hverdagen. Har lest en del paa utenlandske fora, og siden januar har jeg begynt aa ta tilskudd av krom og selen (i tillegg til den vitamincocktailen og Möllers dobbel jeg alltid har tatt). I tillegg pröver jeg meg litt paa et lavkarbokosthold. Tidlig i höst kuttet jeg helt ut cola-drikker. Drakk ca 0,5 pepsi-max pr dag. I forhold til mange "skjebner" jeg har lest om i diverse fora, forstaar jeg at jeg ikke er saa veldig hardt rammet, men siden jeg har vaert veldig lite plaget av sykdom tidligere er det ille nok for meg .... Takk for at disse foraene finnes