Jeg tror jeg går på veggen snart! Er så sliten og lei!

Da jeg var 15-16 år så fikk jeg diagnosen høyt stoffskifte, etter mange år med depresjoner og "sykdom". Ingen tok meg alvorlig, og jeg følte de så på meg som en hypokonder.. Det var en turnuskandidat som fant ut at det måtte bli tatt prøver av meg. Takker han!! Spesialisten jeg går til sier at siden jeg fikk det så ung, så er det liten sjanse for å bli helt frisk. (veldig fint å gi meg håp liksom )

Uansett, jeg begynte på Neo-M, og var nesten ferdig med "kuren" da jeg ble gravid. Så jeg kunne bare kutte ut medisinene og se det ann. Og det var de beste 9 mnd i mitt liv. Jeg har aldri, ALDRI vært så frisk før!
Men ca 6 mnd etter fødsel så fikk jeg tilbakefall, som visst nok var veldig vanlig.

Nå har jeg gått på medisiner i 1 år. Går på både Neo-M og levaxin. For det har visst blitt litt lavt også..Er egentlig ikke sikker, bare hører på det legen be meg om jeg

Men nå i det siste har jeg blitt så sliten igjen, og vil bare gjemme meg under dyna! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal makte hverdagen lenger! Sambo får skikkelig gjennomgå. Det er tider hvor jeg har mest lyst til å banke dritten ut av han! Jeg er bare så sliten!
Vi prøver også å få et barn til. har liksom et håp om at jeg iallefall får 1 år fri fra denne dritten.. men etter det så er det jo tilbake på det samme opplegget igjen!

Dette ble mye klaging, men det er liksom bare det jeg føler for om dagen.
Er det noen av dere som kan fortelle meg at det blir bedre? At man lærer seg å leve med det? Hvordan takler dere dette?

Takker for svar!