Det er jo bare ufattelig godt å høre at folk kjenner seg igjen i det en sjøl beskriver, det hjelper også på dårlig samvittighet. Man forstår at man ikke tuller oppi hodet sitt og tror man har blitt lat eller har dårlig kosthold eller er sliten pga årstida og er værsyk og hele den pakka der....

Jeg føler meg ikke dårlig nok til å være hjemme fra jobb nå selv om jeg vet at jeg er det, med en gang jeg feks tenker på å sitte med opplæring og anstrenge meg og prestere (startet i ny jobb 2 uker før jeg ble sykmeldt nå) så blir jeg helt stressa. Det orker jeg ikke nå. Samme er med at jobben krever kundebehandling på direkten og sånt er utrolig vanskelig når man føler seg svak og skjør. Orker heller ikke ta telefonen når den ringer, orker ikke late som, greier ikke smile og prate. Det føles som en prestasjon å svare på spørsmål liksom?! Selv om det er fra familie og venner... Rare greier...Så, alltid tårene som hindrer meg i å møte omverdenen.... Nå kan jeg i det minste gå på Prix uten å gråte. Så blir det litt mat.