Takk for trøstende og fine ord - alltid deilig med folk som forstår situasjonen da det bare høres rart ut for de fleste andre...

Jeg tvilholder på tanken om juni måned i fjor da Levaxinen slo til for alvor etter 3 mnds vent og 50mcg daglig plutselig gjorde raid i kroppen - utrolig deilig å plutselig bli seg sjøl igjen! Husker det så godt fordi det var på bursdagen min det på en måte slo inn.... Etter det hadde jeg et flott halvår, klarte til og med å gå ned 5 kilo og fikk det enda bedre såklart! ;-)

Så nå vet jeg med sikkerhet at jeg er blitt dårligere, fordi jeg har så klart i minnet hvordan jeg skal ha det når jeg er på tilnærmet rett dose....

En ting er å gråte - en annen ting er liksom å gråte ufrivillig...som jeg gjør nå....det kommer bare kasta på og meg må bare holde meg inne i frykt for at det skal renne over i de rareste situasjoner...mister jeg bussen nå en dag så må jeg antageligvis bare legge meg ned på asfalten i krampegråt - jeg tåler jo nada.....

Håper du har det bra nå da, Hildemor - gratulerer med flott tålmodighet - det kommer nok godt med!!