Hei du, takk for kommentar....tålmodighet forstår jeg på en måte fornuftig at man MÃ… ha i denne kroniske sykdommen....samtidig blir man så utrolig stressa fordi man føler ikke at det alltid passer å sette livet på hold sånn ellers...selv mister jeg nå inntekt hver dag fordi jeg ikke har vært lenge nok i oppdraget til at jeg får betalt for sykedager....sånt gjør meg stressa... Uansett så er jeg dårlig nok nå til at jeg klarer å blokke ut dette og fokusere på at helsa må gå foran....

Ja, jeg håper jeg snart vil merke litt endring...ting har gått kun nedover siden midt i desember så vært lenge å gå å være litt umotivert, likegyldig og hårsår.... Føles nesten som å være premenstruell 30 dager i mnd - skrekk og gru!!.... Lei av å føle meg fortvila og ukonsentrert.

Men - nå gjentar jeg meg selv ;-) Man blir bare litt sånn sytete og klagete når ting går på tverke (les : helsa) når egentlig livet smiler til en sånn ellers....