I flere år har jeg gått på daglig 50mg levaxin - livet var topp etter jeg forlangte spesialist i stedet for prøver som hos allmennlege alltid var "akkurat i grenseland" Hadde stor kjertel slik at det fysisk sett var tydelig at det var lavt stoffskifte. Etter jeg fikk mitt siste barn hadde jeg problemer med vekt, humør, og var slapp og trøtt.

Sommeren 07 startet jeg gradvis å få skjelvende hender, og følte meg urolig i kroppen. Skulle starte i ny utfordrende jobb første august så jeg var overbevist om at det var nærvene som "tok" meg. Utover høsten begynte skjelvingene å bli plagsomme og hjertebanken tok meg bare ved å gå opp små bakker - rent ubehagelig. Måtte spørre min far - og han sa da bare.. husker du ikke meg da du var fjorten. Min far hadde da gått lenge med samme symptomer og var da nede i 58 kg (han er 187 høy)
Du har sikkert det samme, det er arv.. og du må komme deg til lege.

Valgte da å bytte lege for å bli "sett"... min tidligere lege måtte man sloss med aksjekurser+pc. En kvikk turnuskandidat tok symptomene med en gang - blodprøve ble tatt - og jeg ble oppringt en uke etterpå "om jeg hadde det bra?" Jeg var ok, bortsett fra plagene mine så jeg stusset ikke. Fikk da vite at verdiene mine var veldig høye, de høyeste de hadde sett på kontoret. Lå på 72 "noe". Da gikk det hurtig - ny blodprøve etter ti dager uten levaxin - da var det gått ned til 61 og så bar det til nukleær røntgen og oppstart på Neo Mercazole og betablokker. Navnet på dette er Graves sykdom - og det lå en aldeles utmerket beskrivelse på hva det er - her inne.

Før jeg fikk medisinene var jeg ganske utkjørt - var overømfintlig i huden og tålte ingenting mot huden.. vanndråper var harde. Kjennes bedre nå - men lurer på hva jeg kan forvente meg fremover? Noen som kan gi noen svar her - hvordan blir man av Neo'en? Begynner på levaxin etter neste blodprøve, kanskje....

Merete