Jeg fikk påvist hypotyreose i 2005.

Fastlegen min er heldigvis en flink og engasjert dame. Jeg begynte med Levaxin bare 2-3 uker etter at jeg hadde vært hos henne og klaget min nød over at jeg ikke orket å trene lenger.

Formen er opp og ned. Noen dager kan jeg ikke annet enn å ligge på sofaen og lade batteriene. Andre dager har jeg mer energi enn kollegaene mine. Problemet er å klare å rasjonere den energien jeg har - ikke bruke opp alt på jobben.

Jeg får ofte luftveisinfeksjoner. Da blir jeg helt utslått og har minimalt å gi i flere uker etterpå. Flere ganger har infeksjonene hatt innvirkning på stoffskiftet og jeg har måttet øke tyroksindosen før jeg har blitt bra igjen.

Er lei av å bli minnet om begrensningene mine hver gang jeg har vært litt for aktiv en periode. Jeg prøver fremdeles å venne meg til å ta hensyn til helsen, sånn at jeg ikke blir helt utladet.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si "nei" uten å få dårlig samvittighet?