De gangene jeg har hatt for høye prøvesvar har jeg fått en vemmelig følelse av at det liksom er min skyld. Det er det jo ikke , men det er likevel den følelsen jeg får når legen utbryter at det var ALTFOR høyt.


Nesten som om jeg skulle være en diabetiker med for høyt blodsukker.

Denne gangen var det" bra", men T4 var litt lavere enn det jeg føler meg konfortable med da. Jeg blir jo glad når prøvesvaret samsvarer med hvordan jeg føler meg. Da er jeg syk og ikke lat liksom. Syns det hadde vært vanskeligere om jeg hadde flotte prøvesvar og følte meg helt elendig.

Hvordan er dette for andre?