noe er feil med meg
Ja, da er du i godt selskap, Lilja, for det er noe feil med oss alle sammen.

Forstår virkelig at det er skuffende at du ikke har nådd slik som du er blitt lovet, for da har du jo ikke fått dine forventninger innfridd. Så vidt jeg med min begrensede kapasitet da kan forstå, er at du kanskje må gjøre noe med forventningene dine.

Men det er så vondt for meg å råde deg siden jeg ikke har kunnskap om selve sykdommen, kan bare famle litt i blinde, tenke noe logisk, sammenligne med andre ting, noe med meg selv... Men det er jo i alle fall dette med tanken som styrer oss. Når vi får en negativ følelse, så har det alltid vært en negativ tanke først (og/eller kanskje veldig kjemisk ubalanse i noen tilfeller, så som muligens manisk/depressiv... her er jeg noe usikker). Altså gjelder det å få stoppet den negative tankerekken i å få lov til å ha så stor innflytelse på hvordan vi føler det. Noen kan kanskje her ha hjelp av antidepressiva, andre ikke. Fint at du har forsøkt antidepressiva, for da har du i alle fall prøvd. Det eneste er det at noen må forsøke mange før de finner en som passer "sin kjemi". Jeg kan jo ikke vite om dette er tilfelle med deg, det kan vel egentlig ingen. Hvis jeg har fått dette riktig med meg, så er det slik at man skal forsøke en antidepressiva sammenhengende i 3 uker. Hvis man til da ikke har fått effekt, så er det ikke vits i å fortsette. Dette er sikkert ikke den absolutt sannhet, for her kommer nok også doseringsforhold inn i bildet.

Uansett, ved alvorlig psykisk sykdom, som jeg innbilder meg at Anoreksi er, så skal også samtaleterapi inn i bildet. Det får du jo sa du sist, men hadde vel ikke helt funnet tonen med terapeuten din. Men det er nok uansett bedre enn ingenting. Og så lurte jeg da på disse forumene med Anoreksi - du har jo linkene over. Tror du ikke at mange ting er bedre å drøfte med andre som har spiseforstyrrelser, tror du ikke de vil kunne forstå deg og råde deg bedre?

Men uansett, tilbake til det å slippe tanken om vekt. Det som er viktig for å klare dette, er å erstatte "tomrommet" i hodet, som tidligere inneholdt "vekt" med noe annet. F.eks. det å ta lappen. Skjønner? Du skal bli så opptatt med å tenke på noe annet gøy/spennende/interessant at du rett og slett ikke får så mye anledning til å tenke på "vekt". Jeg tror dette kan virke, men i hvor stor grad, det vet jeg ikke.

Klem fra GALE STINA