3. Dag på armour. Tar 25 mcg levaxin og 30 mg armour morgen. 30 mg armour kveld. Merker ingen forskjell. Det eneste er at jeg har en følelse av at armour er sterkere saker. Imidlertid tror jeg at jeg ble overdosert før jeg begynte på armour og at det bare vil fortsette nå. Jeg har ikke sovet noe godt i natt, og jeg føler meg fremdeles dårlig nå 2 timer etter at jeg har stått opp. Man sover delvis med dyne og delvis uten. Hjernen forteller meg at dette er kaldt, dette er varmt om hverandre og det er like forferdelig å ligge under dyne som oppå. Også er det korsryggsmertene. Pleier å merke dem når jeg ligger en sjelden gang. I det siste har de vært der hver dag også når jeg står enkelte ganger. I tillegg renner nesen jevnlig og kroppen "overheater" fort. Det kan være at jeg har vært litt for tøff med fysisk aktivitet, men jeg tror jo ikke det. 25 km på sykkel mandag, 4 timers fjelltur med 400 høydemeter opp i går og ny sykkeltur i dag. Skal ta det rolig noen dager etter det og se om jeg kan hvile meg inn igjen. Jeg tror ikke det da.

Føler meg merkelig. Det er ingen som mener det skal være mulig å komme for høyt i dose på en så lav dose. I tillegg sies det jo at menn generelt trenger høyere dose enn kvinner. De aller fleste kvinner går jo på langt høyere dose enn meg. TSH og FT3 og FT4 har jo ligget ganske normalt nå som jeg har gått på 100 mcg levaxin. Og litt utenfor normalen når jeg gikk på 75. Likevel følte jeg meg bedre på 75. Begynner å tenke tanken at toget begynner å gå. Det vil sikkert komme gode perioder for meg senere, men det finnes ingen lege eller legemiddel som kan hjelpe meg. Jeg skal gi det mer tid, men jeg har mine tvil. Jeg er overlatt til tilfeldighetene nå. Jeg skal prøve å leve et sunt og harmonisk liv i fremtiden, men det er nok ikke så enkelt for å bli bedre av dette. I såfall burde jeg ha blitt bedre for lengst.

Legen mener ellers at jeg kanskje har et liv med litt for mange støyende elementer. Lever alle andre helt uten vansker og utfordringer da? Litt må vi da tåle? Det er nok ikke optimalt å bo med eksen, men huset er til salgs nå. Må da snart være kvitt henne. Føler ingenting for henne uansett. Ellers lever jeg som alle andre tenker jeg. Jeg synes jobb generelt er noe dritt, men nå er jeg jo sykemeldt og blir ikke noe bedre av det. Vanskelig å se hvor skoen skulle trykke. Får nevne det for legen så får vi se om hun tillater at jeg går ned på dose igjen. Det er jo ingen vits i å gå slik som dette. Eventuelt gå motsatt vei for eksperimtentets skyld, men jeg ser ikke frem til å bli enda dårligere om det skulle skje.