De lærde strides veldig "om man kan ha symptomer fra anti-tpo" eller om det er nedbrytingen av kjertelen som er hele problemet. Jeg ser ikke helt hvordan man kan diskutere det når man ikke engang vet at det er identiske antistoffer som inngår i anti-tpo-begrepet. (Såvidt jeg har forstått er det en gruppe antistoffer...) Og benytter ulike analysemetoder som gir vidt forskjellige svar.

Uansett - det en positiv anti-tpo viser er at det er et problem i kroppen. Dette kan løse seg selv (relativt sjelden) eller over kortere eller lenger tid bryte ned så mye av kjertelens funksjonalitet at du får klinisk lavt stoffskifte. Ulempen er at lenge før den tid så har kroppen din slitt under et langvarig autoimmunt angrep (som muligens ikke bare påvirker kjertelen, selv om det er sånn teorien er nå og sånn blodprøvene "ser ut") og kroppen din antakeligvis strupet ned mer og mer av behovet for stoffskiftehormoner på grunn av lavere tilgang. Dette er ingen god ting og noe som gjør at det vil ta lenger tid å føle seg mer vel igjen etter at man kommer på medisin.

Har du noen gang fått målt jod i døgnurin? Jodmangel er noe som kan bidra til både autoimmunt angrep på kjertelen og da også i kombinasjon med lav TSH. Jodmangel "finnes ikke i Norge"... Derfor tester man ikke. og derfor har man ikke noe godt grep om hva som er tilstrekkelig for god funksjonalitet og hva som er "overlevelsesverdier"..