Hei alle sammen. Jeg er også ny her. Blir 42 i år, kvinne, 2 snart voksne barn.

Er veldig dårlig for tiden (diagnoser: ME, sekundær parahypertyreoidose (mulig det er omvendt, jeg klarer ikke huske ordene), kronisk myofascielt smertesyndrom, FM, polyarthrose, etc. Jeg husker ikke alt). Har alltid bare vært lat og tjukk, selvsagt, men etterhvert fikk jeg diagnoser også, ikke bare kjeft. Det hjalp å få fedmekirurgi og gå ned 90 kg. I helsevesenets (og de fleste andres) øyne blir man nemlig mye mer intelligent og til å stole på når man har noe som minner om en "normal" BMI. Det bruker faktisk også hjelpe å ha med min mann til legene, for selv i Norge i 2014 gjør et mannlig sannhetsvitne saken mye mer troverdig. Men ikke så troverdig at det er noen vits å utrede meg for stoffskiftet, og det er derfor jeg er her.

Jeg har en følelse av at det er "noe mer" enn "bare" ME etc. som feiler meg. Jeg blir sykere og sykere for hvert år, nå er jeg for det meste sengeliggende 20-23 timer i døgnet. Smertehelvete og tåkehue, men kompenserer med stor humor og et rikt indre liv. Det hjelper også at jeg har verdens beste ektemann. Kompis, kjæreste, arbeidsspartner og lekekamerat i ett. Jeg vet at jeg er heldig.