Hei på dere

Jeg 29 år gammel og har hatt hashimoto i ca 4,5 år. Når diagnosen ble stilt var antistoffene allerede på 1480 (referanseverdi >60), altså allerede da veldig høy. TSH osv var hele tiden høyt oppe i grenselandet men fremdeles "ok".... Jeg slet hele tiden med 1-2 utbrudd per år hvor symptomene ble veldig ille, som om kroppen tok seg en ferie av alt slitet. Jeg var sykmeldt i noen få uker, har økt levaxin litt, så gikk det videre.

Når jeg flyttet til Norge for 3 år siden så begynte det å bli ordentlig ille - ikke med sykdommen, men med leger som ikke vet hva hashimoto er og som er for stolte (?) til å sender en til noen som har peiling... Min nåværende fastlege fikk blodprøvene og info av meg på forhånd og klarte likevel å bare teste TSH og de "vanlige" ting, men ikke antistoffene. Så kom legetimen og da fikk jeg høre at jeg ikke har noen ting fordi "TSH'en er jo helt grei".... jaja.... Jeg har flere ganger bedt om å få en vurdering for å operere kjertelen og fikk dette avvist av fastlegen fordi "da må du bruke medikamenter resten av livet" ahaaaaaaa, må ikke jeg dette nå også??

Long story short: i begynnelsen av juni begynte symptomene å ta seg kraftig opp igjen og jeg skjønte at et nytt utbrudd nærmer seg. Jeg ringte til legekontoret og fikk høre at min lege var på ferie. Jeg var selvfølgelig ikke akkurat glad for å måtte til en vikar, fortelle alt på nytt osv... MEN så hadde hun vikaren faktisk veldig mye kjennskap til sykdommen og ENDELIG fikk jeg henvisning til sykehus, dr. Ivar guldvog, med en TSH som nå er på 4,7 tross 125mg levaxin daglig pluss annenhver dag 1/2x125mg i tillegg (som jeg fikk vite i dag så er en vanlig dosering for pasienter etter totaloperasjon på 125mg - jeg bruker altså mer enn en totaloperert person)...

Denne timen var nå i dag og håpet om å få en operasjon daler rett ned.... Jeg må nå delta i studien og bli med i loddtrekning så får jeg håpe at jeg er en av de heldige som blir operert.... Men hva, hvis jeg er en av de ikke-heldige?? Det var i hvertfall et lite løft at han sa at han i utgangspunktet ser på mitt tilfelle som akkut og at han ville operert meg i løpet av en uke - men det hjelper jo ikke stort når man vet at man kanskje må gå rundt SÅNN i noen år til....

Jeg vet at det er mange som mener at "ingen vet hva som kommer etterpå" osv men jeg vil denne operasjonen. Jeg takler ikke lenger å være sykmeldt, å ikke kunne utføre jobben min ordentlig, sove på sofaen etter 3 timer på jobb, depresjon og alle de andere fine ting som kommer med denne sykdommen og det verste av alt: ønske om barn

Jeg håper at det er noen her inne som kanskje også venter på operasjonen, eller som kanskje allerede har hatt den...?