Ja, også en liten oppdatering til:

I går ettermiddag kom den virkelige smellen. Jeg ble SÅ sliten og trøtt og ville bare legge meg ned, jeg greide nesten ikke å gå engang, ville bare sette meg ned hele tiden. Psyken fikk seg også en knekk, jeg ble nervøs, tvilende til alt og nedstemt. Jeg greide nesten ikke holde øynene åpne, og jeg ble ISKALD. Kort sagt; akkurat slik jeg var før jeg begynte på medisiner.

I dag er formen litt bedre, antakeligvis fordi jeg er hjemme fra ferie og har sovet skikkelig igjen.

Med bare ett år på baken som (bevisst) hypothyreose-pasient er jeg fortsatt i prosessen med å bli kjent med kroppen min, og jeg sjokkeres fortsatt over hvordan ting fungerer. Denne gangen ble jeg overrasket over hvor lang tid det tok før smellen kom.

Uansett: Tusen takk til alle dere som fortalte meg det jeg selv kom til å skjønne først flere dager etterpå, det ga meg mye større sikkerhet på hva som foregikk når smellen endelig kom

Heretter skal jeg IKKE løpe mer, men gå rolige turer fram til jeg har snakket med legen om binyrene

Takk!