Endelig fikk jeg tatt blodprøven. Så i kveld blir det 15mg opp - denne gangen venter jeg ikke på resultatene før økingen..

Oppsummering av forsøket. Jeg gikk altså ned fra "135mg Erfa + 25µg levaxin hver 4. dag" i begynnelsen av april til kun 120mg Erfa i begynnelsen av mai. Fra mai til nå har underdoseringssymptomene vært sakte stigende. Jeg har målt TSH/t3/t4/anti-tpo to ganger. Har ikke fått resultatene fra siste prøve ennå.
På prøven tatt i slutten av mai var TSH litt opp (mener det var 0.3), ft4 i bunnen av normalområdet og ft3 "normal". Anti-tpo - som for 2. gang var målbar hos dette laboratoriet - gikk litt opp. (Det kan også komme av glutenforurenset mat.) Siden da har min kroppstemperatur sunket ca 0,2 grader (avhengig av hvor i syklus - mest senking mellom mens og eggløsning, mindre seinere) og jeg kler på meg mer - uten at det er unormalt mye. Jeg har røytet suksessivt mer (jeg hadde før dette forsøket begynt å få tilbake normal mengde hår!), og har til tider hatt behov for middagshvil. De siste 14 dagene har jeg også fått tilbake mer "ensidig" kulde. Altså - at jeg kan fryse på en fot, men ikke den andre og/eller på en hånd, men ikke den andre... Dette har jeg hatt mistanke om var et symptom tidligere uten å være sikker - nå er jeg sikker. Pulsen har sunket noe, 5-10 slag. Uten at den er unormalt lav (jeg har relativt høy "normal hvilepuls" på ca 72 slag i minuttet.
Jeg har nok også begynt å kjenne på de mer psykiske symptomene. Kortere tålmodighet med verden generelt, og mannen i sin særdeleshet. Heldigvis har jeg "ventet" på dette så en del har jeg klart å holde i sjakk....

Vel - jeg måtte vite om det var noe liv å spore... nå vet jeg at jeg ikke skal vente på det og kan på en helt annen måte slå meg til ro med situasjonen. Ingen "hva om den lever" å fundere på - vel... det er mulig den "lever", men ikke nok til at jeg kan leve med å la den styre.

Ja, og så vet jeg nå det at om skalpen finnes i sluket på badet så bør jeg forsøke å enten få mer hormoner, eller mer av dem inn.