helgemann

[Sonja Midtlien]

Heisan!

Jeg er litt forundret. Det finnes nesten ingen tråder, om rengjøring i huset eller leiligheta. Ingen nevner det. Er det fordi at de fleste skjemmes over det å ikke klare dette selv? Ja, dere må jo slite med det, eller...?? Synes det er litt rart, alle skriver om hvor syke de er, men ingen tør å skrive at dette med rengjøring går til en viss plass. For det gjør det jo, når man er syk?

Jeg personlig har store problemer med det! Ikke nok med at jeg er mann, men i tillegg syk. Da blir det et kjempe problem.

Er det noe mulighet for å få hjelp av det offentlig til dette? Eller finnes det ikke en slik ordning? Familien min har jo nok med seg selv og sine problema. Den psykiatriske hjemmetjenesten har ikke kapasitet til dette. Hvis jeg skal engasjere et rengjøringsbyrå, hvor mye vil det koste? Synes dere er heldige, som har en partner, som kanskje kan hjelpe til. Kanskje er jeg bare lat, og som de på NAV mener "...bedagelig anlagt..."?

Hadde det vært mulig å bruke høyttrykkspyleren, hadde jeg gjort det.

Jeg regner med at det ikke er mange som kommer til å svare på denne tråden, siden dette er et tabulagt tema/emne.

Du har det visst ikke så ulikt meg du, helgemann. Har også foreldre som ikke helt forstår min situasjon og hvor mye jeg sliter med stoffskiftet, gallestein, urinsyregikt og diabetes. Og jeg får også stadige hint om at jeg burde ha vasket og rengjort bedre. Jeg fikk oppvaskmaskin for et par år siden, og den hjalp godt. Nå har jeg bare jobben med å stable inn og ta ut av maskinen. Egentlig skulle jeg ikke hatt oppvaskmaskin her. For da varmtvannstanken i benken røk og vi måtte legge om så det ble varmtvann fra tanken i kjelleren i stedet, ble det et gapende hull i benken der tanken hadde stått. Og der kunne jeg ha tenkt meg å ha en oppvaskmaskin i stedet. Rørleggeren foreslo også dette da han fjernet tanken, men før jeg fikk sukk for meg var min mor surt frempå med at "nei, vi skal ikke ha noen oppvaskmaskin i denne leiligheten, det trengs ikke! Hun kan vaske opp for hånd!"

Det var ikke før jeg fikk tilbud om å overta en gammel oppvaskmaskin fra noen venner av meg, at foreldrene mine skjønte tegninga. Den maskinen var imidlertid for stor, så den gikk ikke. Men det førte i alle fall til at jeg fikk oppvaskmaskin som kombinert jule-og bursdagsgave, en av de minste typene til gulvplassering, og den fungerer som bare det. Holder utmerket godt til katten og meg.

Jeg får også kjeft for at jeg ligger en del til sengs. Men jeg gjør jo ikke det fordi jeg synes det er så morsomt! Jeg gjør det fordi jeg trenger den hvilen. Jeg har så mye smerter rundt om i hele kroppen, har smerter i nesten alle leddene mine, så jeg synes det er godt å kunne slappe av innimellom. Jeg kan jo forstå at de kanskje ikke klarer å skjønne min situasjon, for tross alt så har jeg jo en jobb hvor jeg hopper og spretter rundt. Men det er jo i vann, i varmtvannsbasseng. Og der har ikke jeg de samme problemene og smertene som jeg har på land, så der kan jeg bevege meg mye friere.

Men jeg orker ikke å ta husarbeidet så nøye som jeg burde gjort. Jeg burde ha ryddet soverommet og fått ut den gamle senga, og fått på plass NAV-senga der i stedet for i stua. Men jeg har ikke orket å sette i gang. Det at jeg fikk bakterieinfeksjonen og havnet på sykehuset for den tidligere i vinter, har gjort meg enda svakere enn jeg var. Samtidig har diabetesen utviklet seg og gitt meg enda flere smerter enn jeg hadde fra før, så jeg blir så fort sliten.

Den gamle støvsugeren min mangler et støttehjul, så den er et sant helvete å dra rundt på. Men jeg har ikke råd til ny, og reservedeler er ikke å få tak i, så jeg må slite med den en stund til. Bare tanken på å støvsuge gjør at jeg blir matt.
For ikke å snakke om støvtørking... jeg har ikke bare katt som kjæledyr, det er visst noen hybelkaniner her også...