Sitat Opprinnelig skrevet av I-D-M Vis post
Hold your horse a bit. Det ble gjort skikkelig off the record i 2005. Jeg fikk resept på 25 mkg, så 50 mkg. Deretter ble det et ***** styr for å få mer meds. Så fikk jeg tak i 150 mkg. Knakk dem i 2 også ble det 75. Da følte jeg meg ganske bra. Hadde spesialtilpasset arbeidstid. Aldri begynne før 12. Det gikk jo ikke i langden. Jeg ønsket å føle meg enda bedre så da økte jeg direkte fra 75 til 150 ettersom ingen leger ville gi meg noe særlig annet. Jeg vet godt man ikke skal gjøre det, men jeg står nå her i dag. I live liksom. Neste blodprøve jeg hadde da var forenlig med høyt stoffskifte. TSH på ned mot 0. Siden har jeg gått på 75, og TSH har lagt på ca. 1. Har jo tatt mange blodrprøver, men man gidder liksom ikke mer når de sier alt er bra denne gangen også. Og jeg har følt meg bra ganske mye, men ikke de siste 3 årene. Det er liksom flere ting som mangler i livet. Jeg orker mye mer enn før, men samtidig er man så vanvittig avflatet i følelseslivet. Det er vanskelig å ligge noen som helst planer for fremtiden. Vanskelig å sette seg mål og være ambisiøs. Vanskelig å føle noen glede når jeg mestrer ting. Det her er bare et øyeblikks tilbakesteg. Jeg pleier ikke å ha det slik. Jeg har kjørt meg selv skikkelig ned. Altfor lite søvn og for mye alkohol. I for usikre omgivelser og med hendelser på hjemmefronten jeg kunne klart meg uten.

Våknet 06. Skal ikke på jobb før lenge i dag. Så jeg ønsker ikke å stå opp før mye senere, men jeg får ikke sove mer. Angst eller lignende. Beina og overkropp er kald og varm om hverandre. Elendige forhold for å få sove. Jeg viste innlegget til min samboer. Hun sa ingenting. Likegyldig, uforstående eller bare målløs. Hva vet jeg? Jeg føler i hvert fall det er dramatisk det jeg skriver. Ikke til et nivå der det er snakk om liv og helse, men til en slik grad at ingen burde oppleve det. De fleste av oss lever i øyeblikket, men jeg kan love at det ser helt annerledes ut om 4-5 dager. Men nå gidder jeg ikke mer. Skal prøve å få sove igjen. Jeg er forresten ikke resignert. Jeg er sterk og klar til kamp for å få livet mitt så bra som andre. Vel, stoffskiftet gjør meg jo automatisk litt svakere, men jeg står på det jeg kan nå. Når det gjelder blodprøver skal jeg selvsagt få tak i svarene og legge dem ut her. Jeg har lest mange innlegg om blodprøver så jeg er ikke helt sandblåst når det gjelder å tolke dem. Bye for now!
Altså, det finnes da doser mellom 75 og 150 mcg . Hva om du f.eks. kunne få det bedre med 100 mcg Levaxin og 10-20 mcg Lio?? Bare et eksempel, for man vet ikke før man har prøvd seg fram.
Jeg reagerer på hvordan du beskriver din følelsesmessige tilstand, det var derfor jeg jeg mente du hørtes resignert ut. Men la oss håpe at det er forbigående, selv om jeg syns du har en del å hanskes med. Du skriver om avflatet følelsesliv og vansker med å sove, angst o.l. For noen år siden var jeg på et foredrag med Oftebro, og han sa at hjernen var spesielt utsatt ved mangel på T3. Og det er det utallige som har bekreftet her på sidene.

Hva med binyrene? I første innlegg skriver du om plutselige svetteanfall og adrenalin og kortisol som løper løpsk. Slike anfall skulle man tro tapper binyrene og svekker dem på sikt. Kanskje på tide med noen spyttprøver også?

Jeg forstår at du blir lei av å høre om at "alle prøver er bra". Tror nesten de fleste som skriver her har vært i den situasjonen. Personlig så strevde jeg i mange år for å bli hørt, for prøvene var selvfølgelig "normale", uansett om jeg ble sykere og sykere. Så man må nok belage seg på å være sin egen lege, langt på vei. Og så kan du vel prøve med en aldri så liten antydning om at du vil prøve tyroid . Hvordan vil legen din, med sin forsiktige medisinering, stille seg til det spørsmålet?