«Recovering with T3» av Paul Robertson tar utgangspunkt i at forfatteren er pasient. Første del av boken tar for seg den lange tiden det tok fra han startet på vanlig behandling mot hypotyreose, syntetisk T4, til han oppdager at han blir mer hypothyoid av å bruke T4 enn å ikke ta den. Boken starter med et godt skrevet forord av Dr. John C. Lowe. Lowe har også måttet medisinere seg selv med ren T3, og har lang erfaring med det i sin medisinske praksis. Dr. John C. Lowe skriver mye om ren T3 behandling i sin bok «The Metabolic Treatment of Fibromyalgia».

Paul Robertson starter med å fortelle om seg selv. Om hva som skjer når du blir skikkelig syk av at thyreoideakjertelen ikke fungerer. Hvordan dette påvirker livet i en skremmende grad: for eksempel en yrkeskarriere som går dukken. Han beskriver hvordan han hadde så lite tålmodighet og energi til barna sine at det skadet forholdet på sikt. At han ble en dårlig far, som en direkte konsekvens av sykdommen i skjoldbruskkjertelen, samt at han fikk en behandling som virket så dårlig at den ikke fjernet symptomene, men kun fikk blodprøvene til å tilsynelatende se normale ut.

Han beskriver hvordan mye av skaden som skjer av en dårlig fungerende kjertel ikke nødvendigvis vises når du sitter på legekontoret. Han beskriver tap av vesentlige år av sitt liv. For mange er mye av dette gjenkjennelig og kan få gammel sorg til å flomme opp. Du er ikke alene om at sykdommen din har tygget livet ditt i stykker og stumper. At du sitter igjen med noe helt annet enn det du hadde forventninger om da du startet ditt voksne liv.

Paul Robinson beskriver hvordan virkingen av de langsomme endringene i behandling av mennesker med stoffskiftesymptomer har en avgjørende betyding for mange mennesker. Det er ikke bare den som er syk som blir berørt.

Han forteller hvordan nettet har gjort det mulig for mennesker å dele historier, lete etter effektive behandlinger, støtte og utdanne hverandre. Han forteller om mødre og fedre som har store problemer med å klare å være mor og far, hvordan forhold går i stykker, hvordan mange ikke klarer å jobbe full jobb eller at de får økonomiske problemer. Han sier at det opprører ham at det samme som hendte ham for mange år siden, fortsetter å hende i dag. Behandlingen av stoffskiftesyke har ikke endret seg så mye.

Paul Robinsons oppdagelse ligger i å bruke de cirkadiske rytmer som finnes naturlig i kroppen for å styrke binyrene, også kalt CT3M (for mer informasjon om CT3M, se https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14441 og https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14440). CT3M er intet mindre enn en sensasjon for alle med hypotyreose og fall i kortisolverdiene! Den brukes nå av mange mennekser over hele verden. Nå strømmer det også etterhvert inn beretninger om at mange som bruker denne metoden også får målbare stigninger på andre hormoner de har ligget lavt på, som aldosterone http://recoveringwitht3.com/success_story/taylors-story . Paul Robinson kommer også til å måtte revidere boken sin etterhvert, fordi han får rapporter om at CT3M også påvirker sexhormonene i positiv grad.

For å forklare svært kort hva CT3M handler om: å ta en tidlig dagdose/nattdose med et høyt nok innhold med T3 til at dosen treffer akkurat tidsmessig når binyrene jobber på det hardeste, 2 - 4 timer før vi våkner. Det betyr at du som pasient kan slippe å bruke kortison for å støtte binyrene. Dette er en fantastisk nyhet!

CT3M er metoden som gir håp til så mange som ikke har blitt friske på standardbehandlingen for hypotyreote. Den er enkel og billig. CT3M kan utføres enten du bruker ren T3, eller både Levaxin og Liothyronin, eller bruker Thyroid. Du kan altså ikke bruke den hvis du kun bruker T4 (Levaxin).

Paul Robinson gir i boken sin et verktøy for både lege og pasient. For alle som ønsker å starte med CT3M, poengterer Paul Robinson gang på gang at du må ha kunnskapen inne. Du og legen din samarbeider, leser boken og vet hva som gjelder. Når du begynner, er det uhyre viktig at du fører en grundig loggbok. PR forteller inngående om hva som er vesentlig å ha med. Kjenn blodprøvene dine, ta vare på labark. Labsvarene kan hjelpe deg til å forstå at du trenger mer av, for eksempel høyere nivåer av enkelte vitaminer og mineraler. La deg ikke avskrekke når jeg sier føre loggbok, du venner deg raskt til å notere ned det vesentlige. Etterhvert som du kjenner at energien vender tilbake og symptomene gradvis forsvinner, blir det faktisk morsomt å føre logg!

Jeg har lest ganske mange bøker om hypotyreose de siste årene. Etter min mening er Paul Robinsons bok «Recovering with T3» den aller beste. Hvorfor? For det første er den faglig og logisk begrunnet. Den inneholder en rekke kildehenvisninger for dem som vil lese videre. Kildehenvisninger er et stort pluss om du vil dele boken med legen din. Legen vil da se at denne boken ikke er basert på løse påstander. Språket er lett og dagligdags, det er ikke vanskelige engelske ord. Den er godt skrevet, det er god flyt i boka, det gode språket gjør at det blir lett å lese.

Den er logisk bygget opp, når Paul Robinson forflytter seg fra et tema til et annet, oppstår det ikke språklige eller logiske stopp i lesningen. En annen ting er at han henvender seg til leseren som en som kan og forstår. Han skriver ikke ut fra at leseren er hjernedød og litt fordummet av hypotyreose. Det at han er såpass åpen om hva alle årene med sykdom har kostet ham, gjør også at du kommer litt nærmere forfatteren. Ikke bare ham, du kommer også nær ditt eget liv, din egen sorg over alt som har gått tapt i årenes løp.

«Du må ikke regne med å bli som du var» er en devise jeg leser på mange forum. Den gjør meg veldig sint når jeg ser den. Den er verken hyggelig eller oppmuntrende å få slengt i ansiktet når du nettopp har fått diagnosen hypotyreose. Paul Robinson sier det stikk motsatte. Han snakker om hvor kort livet er, og at vi ikke skal gi en behandling for mye tid før vi innser at dette er et feil spor om lite eller ingenting skjer. Har du fått Levaxin (T4) av legen og ikke blir friskere, så er det på tide å gå tilbake og kreve noe mer. Du skal ikke gi Levaxin fem eller ti år for å se om det virker. Be om T4/T3 kombinasjon, deretter thyroid. Hvis hvis det heller ikke hjelper, så er ren T3 behandling alltid siste utvei.

Det er forfriskende å høre at det finnes håp, at det er muligheter. Alt for mange bøker skrives ut fra at konvensjonell behandling er det eneste rette, at en sko passer alle, og at dersom den ikke passer, så skal du finne deg i det. Eventuelt få tilbud om et mestringskurs. Kroppen kan kan reparere seg selv, på tross av at du kan ha fått medikamentell behandling som kan ha virket mot sin hensikt. Det er så mye, mye bedre å få høre at det finnes håp enn at du må bare finne deg i et amputert liv og gjøre det beste ut av det.

"You should totally expect to be exactly as you were when you were healthy! Settle for nothing less!!!" - that is my starting position, sier Paul Robinson.

Forfatteren av boken «recovering with T3» opplevde også å få nye diagnoser kastet etter seg: ME, deprimert, psykisk syk. En lege ville ikke behandle ham med mindre han tok antidepressiva. Hvor kjent er ikke dette?

Jeg har lyst til å sitere litt fra et kapittel hvor han beskriver legers logiske brist (side 117):
«Flere endokrinolig- og familielege problemer:

Jeg ble henvist tilbake til endokrinologen som jeg hadde vært hos på det tidspunktet. Jeg var svært skuffet over responsen jeg fikk fra denne spesialisten. Jeg ble fortalt at jeg skulle ikke ta T3 og at standard behandling for T4 terapi var riktig i mitt tilfelle, på tross av en detaljert beskrivelse av min kliniske historie. Jeg ble videre fortalt at fordi blodprøvene mine var innenfor laboratoriets referanseområde da jeg tok syntetisk T4, så betydde det at jeg responderte godt på T4-behandlingen og skulle komme meg tilbake til denne. Faktumet at jeg responderte på T3-behandlingen, følte meg friskere med færre symptomer, så ikke ut til å gjøre noen forskjell for legens synspunkter.

Jeg skjønte at jeg nok en gang befant meg i et univers hvor logikken sviktet.

Endokrinologen nektet å lytte til min beskrivelse av fremgang på grunn av T3-behandling. Jeg var forbløffet over at han ikke fant at T3-behandling var en aktuell behandlingsmåte overhode, på tross av at jeg hadde kommet meg på en utrolig rask tid! Igjen opplevde jeg å ikke bli lyttet til, når jeg virkelig hadde noe brukbart å komme med.

Min familelege bestemte seg for å skrive ut T3, basert på det jeg hadde å fortelle.... «
Paul Robinson har gått frem som en vitenskapsmann som har forsket på seg selv. Han er ikke den første i historien som har brukt seg selv som forskningobjekt. Han har over 13 års erfaring med T3. Hele tiden har han gått systematisk frem. Etterhvert godt hjeulpet av en god lege og endokrinolog som var villige til å lytte til pasienten, og ikke blodprøvene. Det burde borge for at teorien er funksjonell og levedyktig. Dr. John C. Lowe brukte ren T3 som behandling på egen hypotyreose i rundt tyve år før han døde av en ulykke. Likevel vil nok mange av oss som mistenker at vi har et problem med å få tilført nok T3 inn i cellene, få problemer med å finne en lege som er villig til å støtte oss i en slik behandling. Det blir sett på som risikabelt å bruke for stor del T3 (eller kun ren T3) av flesteparten av legene. Bakgrunnen for vegringen mot for mye T3 mener Paul Robinson ligger i at legene har for lite kunnskap om T3. Det er gjort uhyre lite forskning på dette feltet. Det er uenighet om hvor mye T3 vi trenger hver dag. Paul Robinson sier at de fleste bruker mellom 30 - 175 mcg ren T3, noen få trenger enda høyere doser.

Som pasient på enten ren T3, eller en økning i den mer alminnelige aksen mellom T4 og T3, må man regne med blodprøver som gir helt andre resultater enn de vi vanligvis ser. T3 har en antatt levetid på 24 timer. Blodprøvene som viser FT3 vil endres utfra når siste T3 dose ble tatt. FT4 vil etter all sannsynlighet bli meget lav.

Derfor er det mange andre måleenheter som må benyttes i en slik terapi. Hyppig blodtrykkmålinger, puls og temperatur, samt loggbok med undersøkelser av symptomer er en viktig pekepinn for å ha en optimal dose. Skal du leve under et T3 regime, kreves det av deg at du er en pasient som tar aktivt del i egen helse.

Fordi forfatteren har bedrevet grundig research er dette blitt en manual i hvordan vi alle kan bli bedre. Den er lett å slå opp i når du lurer på veien videre i kampen for å få livet tilbake.

Denne boken bør leses av alle som bruker T3 eller tror du trenger T3, enten du bruker ren T3, eller både Levaxin og Liothyronin, eller bruker Thyroid. Etter min mening er boken en revolusjon av behandlingen av hypotyroide. Les den og del den med legen din!