Jeg satt og leste i en gammel dagbok og kom over et innlegg fra 21 sep 2010,der jeg skriver at no skal jeg ta meg sammen,slutte å være så lat,trimme hver dag,slutte å klage,komme i form....+++++++ skikkelig rakket ned på meg selv fordi jeg trodde jeg var lat og deprimert....
Legen sa til meg at jeg kjenner mye på angst og deprisjoner...jaja tenkte jeg....Dumme dumme meg!!!!!!!

for et par uker siden fikk jeg utskrift av blodprøver som er tatt helt tilbake til 2002...

og av rein nygjerrighet tenkte jeg i dag at jeg skulle se hvordan blodprøvene mine var rundt sep 2010...
og joda,jeg ble sååååååå forbanna når jeg såg at TSH min var 13.89 og FT4 min var på 10.8 i september!!!!!

og det eneste legen skrev i brevet som kom i posten var at stoffskiftet mitt var litt lavt og at jeg skulle øke med 100mg levaxin i uken.
og at det var veldig viktig at jeg kom meg ut av huset og ikke ble deprimert og innestengt.....
(var hjemme i fødselspermisjon)


Helve*** møkka fastlege som ikke klarer å tenke lengre enn til nesen sin.....

jeg skal til legen på mandag og er meget spent på hva han har for noe lurt om ferritin og B-12 verdiene mine....

det høyeste jeg har vært i B-12 verdiene siden 2002 er 360,men på de fleste prøvene har den ligget på alt fra 154-185-250/260.... er ikke dette for lavt?(pr dags dato er den 293)
og ferritin veriene mine gikk frA 172 til 58 etter fødsel....og har bare gått ned og ned siden den gang og er no på 24.....
(han kan da umulig mene at en som er vant til å ligge høyt på ferritin ikke merker når den er lav??)

og når jeg har tidligere spurt om han er sikker på at blodprøvene mine er fine,så jada de er supre de er det jeg får til svar!!!!


han kommentar når jeg spurte etter utskrift av blodprøve resultatene var: tørr du det da????
som en lett hentydning til at hyperkonderen i meg skal hoppe fram!!


dobbel sukk......det er utrolig frustrerende når det går opp for en at jeg har slete med stoffskiftet siden 2002(hvertfall)fant prøvesvar fra 2003 med TSH på 3.67 og FT4 på 11.3...


og i alle år har han sagt jeg har deprisjoner og jeg har tilbringt maaange år fremfor en psykolog og gråte mine tårer og snakket om barndom(for det er alltids barndommen som gjør en deprimert)
og lykkepiller ble prøvd på et tidspunkt uten NOEN som helst virkning annet enn enno mer uro.....

og da tenker jeg... har jeg virkellig gått de siste 15 årene og blitt feilmedisinert og diagnosert?????
såfall blir jeg rasende forbanne her!!!

vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg til legetimen på mandag!!