Faderullan, jeg ble logget ut mens jeg skrev og hele innlegget gikk tapt! Argh! Vel, bare å begynne på nytt.

Var hos min nye fastlege i dag, for andre gang etter at jeg byttet. Første gang var i sommer, og jeg fikk ikke et godt inntrykk, dessverre. Men jeg bestemte meg for å gå med åpent sinn, kanskje førsteinntrykket ikke stemte likevel.

Jeg har fra før skrevet om at jeg var hos privat lege i juni og fant ut at jeg har anti-tpo på 550. Min nye lege sa i sommer at dette ikke behøvde å bety noe.

Etter denne timen må jeg dessverre konkludere med at førsteinntrykket stemte. Hun er brysk, avbryter, ignorerer og bagatelliserer. Da jeg fortalte om min hovne tunge som gir meg kvelningsfornemmelser om jeg sovner på ryggen, svarte hun ikke engang. "Magen min er helt på st.." ble kontant avbrutt av "vær mer spesifikk!" Jada, jada... Hun står på at det er "helt vanlig" å ha anti-tpo på 550. B12 var det ikke noe galt med, for blodcellene var sjekket hos den private legen i juni og de var normale. Greit, da vet jeg det.

"Hva gjør du?"- spørsmålet ble jo stilt, men dette er greit nok. Jeg mottar arbeidsavklaringspenger, yrkesrettet attføring. Det er sårt å ikke kunne delta i arbeidslivet, jeg føler det uverdig samme hvor god grunn jeg har. Selvsagt måtte oppfølgingsspørsmålet komme. "Hva fordriver DU dagene med, da?" Jeg synes dette er et slemt spørsmål, det ligger noe implisitt i det. Skjønner jo at jeg er veldig følsom på det, men det er ikke bedre enn å spørre en dame om hun er gravid fordi man synes man kan skimte en liten bul på magen hennes. Jeg synes det er både uhøflig og invaderende. Jeg fikk lyst til å svare at jeg legger opp dagene mine etter tidspunktene for såpeoperaene, slik at det akkurat blir tid til å lage kaffe imellom... Og jeg har også lyst til å spørre henne om hun vet hvorfor vi har to ører og bare én munn.

Jeg ble sjekket som vanlig, blodtrykk, hjerte, lymfekjertler, hals. Alt fint. Men hun ville nå ta blodprøver bare for å ha gjort det. Tsh, ft4, anti-tpo (!), blodlegemer og sånt. Jeg fikk prøveskjemaet og satte meg i venteværelset for å bli ropt opp til lab'en. Da falt blikket mitt ned på skjemaet, og der stod det "engstelig for sykdom i blod- og lymfesystemet." Hjelp! Leukemi?!? Men, hun sa jo at alt var bra da hun kjente på meg! Hvorfor sa hun ikke til meg at hun er engstelig for dette?!? Huff, jeg måtte spørre helsesekretæren vel inne på lab. Hun ristet på hodet, smilte litt og sa at denne setningen kommer opp automatisk på skjema når man bestiller prøver av blodlegemene (så ut på reaksjonen som at jeg ikke er den eneste som har spurt). Men hvorfor kunne ikke legen fortalt dette til meg da, all den tid jeg kom til å lese denne skrekksetningen uansett?!? Jeg ble jo beroliget av helsesekretæren der og da, men sånt har en tendens til ikke helt å slippe taket, så det har blitt litt googling i dag. Heldigvis er jeg "bare" utmattet, og har hverken blåmerker eller infeksjoner. Men jeg kommer nok til å tenke litt på dette fram til prøveresultatene kommer.

Nei, ingen god dag, dette. Tror jeg kommer til å benytte meg av fastlegebytte nummer to for året, for denne damen har jeg hverken kjemi med eller tillit til.