Gjennombrudd i ME-forskning?

[Vigdis]

Forskere i Bergen har kanskje gjort et gjennombrudd i ME-forskning.

En ny studie fra Haukeland sykehus viser at ME-pasienter kan bli friske ved hjelp av kreftmedisin.

Vi mener at ME er en autoimmun sykdom. Kroppens immunforsvar står sentralt, sier de til TV 2 Nyhetene.

Vitenskapelig artikkel her om forskningen overlege kreftavdelingen på Haukeland sykehus, Øystein Fluge og hans kollega, professor og avdelingsoverlege, Olav Mella, har gjort.

Jeg synes jo dette at man nå vurderer om dette er autoimmunt, er uhyre spennende.

En av verdens fremste eksperter på ME, den amerikanske medisinprofessoren David Bell, er dypt imponert over forskningen til de to norske kreftlegene.

Etter å ha ledet den amerikanske regjeringens arbeid for å granske det som den gangen var flere mystiske sykdomsutbrudd på 1980- og 1990-tallet, har han i årevis vært overbevist om at ME ikke er noen psykisk sykdom, slik mange i dag tror. – Dette passer ikke med psykiatri i det hele tatt, sier han.

Endelig! Så mange vannvittige forklaringer vi har hørt av diverse leger om ME opp gjennom årene. De som har ME og deres familier vet at det ikke er ME, men en stor andel av den norske legestand synes det er aller best om det er psykisk, da er det jo bare for pasientene å ta seg sammen.

Jeg har ikke sett slike resultater i noen medisinske studier på 25 år. Dette er helt ekstraordinært, sier Bell.

Bell forklarer også at gjennombruddet er overbevisende fordi Haukeland-legene ser ut til å ha funnet en forklaringsmodell og en mulig behandling.

Det er de de første i verden til å gjøre.

– Dette er den første behandlingen som overbeviser meg, sier Bell

Jeg anbefaler også lesning av lege og ME-pasient Maria Gjerpes bloggs om temaet. Hun sier blant annet:

Kaniner og katter
De av dere som har lest Marias Metode tidligere, vet at jeg er svært skeptisk til mye av den forskningen som er gjort på «ME» fordi det stadig er uklart hvilken pasientgruppe man har forsket på. Vi kan altså risikere å behandle ME pasienter ut fra studier som er gjort på «utbrente» eller “deprimerte” der symptomene er “utmattelse over en gitt periode”. Det blir som å behandle flass i hodebunnen med lusemiddel, for å være litt flåsete. «Det er hvitt og det klør» har bare akkurat dette til felles.

Konsistent pasientseleksjon, liten placeboeffekt og potent medisineffekt
I denne studien er dette annerledes. Det er tre gode grunner, minst, til å ta denne studien på alvor:

1. Med unntak av to personer er de syke diagnostisert etter Canadakriteriene, som er de strengeste kriteriene for å få ME-diagnose. I studien kan vi lese at av 30 pasienter fikk 15 medisin og 15 narremedisin.

2. Det er brukt placebogrupper, den er dobbeltblindet og randomisert.
Dette betyr at noen får narremedisin (placebogruppen) og andre får ekte medisin. Her er det brukt salvann i like store kvanta som de som fikk ekte medisin.
Dobbeltblindet betyr at hverken de som får narremedsin eller de som deler ut medisiner til de som får narremedsin vet hvem som får ekte og hvem som får saltvann. At en studie er randomisert betyr at hvem som skal være i hvilken gruppe, ekte medsin eller saltvann, blir tilfeldig plukket ut. Alt dette er viktig, da det gjør at vi lettere kan se forskjell på om bedringen er på grunn av medisinen alene, eller om det er andre faktorer som teller. Om det er en stor forskjell mellom placebogruppen og testgruppen, peker dette på at det er medisinen i seg selv som virker.

3. Pasientene ble kvitt ALLE sine ME-symptomer, ikke bare noen få. De fleste fikk tilbakefall en gitt tid etter at de ikke lenger mottok aktiv medisin.

Maria Gjerpe avslutter innlegget sitt så flott, hør bare

.......Fluge og Mella som legger fram sine resultater av studien på en medisinsk konferanse i mai. De viser der til oppsiktsvekkende bedring av alle ME/CFS-symptomer, med en like oppsiktvekkende nedtur når effekten av medikamentet forsvinner. Under konferansen uttaler Fluge at «Responsene vi ser, viser at de pasientene som opplever betydelig bedring, vender tilbake til sine normale liv uten noen form for kognitiv terapi, noe som tyder på at psykiske faktorer spiller liten rolle i sykdommen». «Vi er sikre på at CFS er en fysisk sykdom» legger Mella til. Han er på linje med mange andre forskere.

Igjen, og igjen – det er ikke det at jeg er så opptatt av å IKKE ha en psykisk sykdom, eller at jeg mener at psykisk sykdom er mindre verdig – men…MEN: det skal være rett behandling til rett pasient!

Har pasienten en fysisk sykdom som krever fysisk biomedisin, er det useriøst å avspise pasientene med kurs i kognitive teknikker. Spesielt er det useriøst når denne “behandlingen” blir fremmet som behandlingen med stor B for ME-pasienter når kognitivte teknikker ikke har noen større effekt på ME-pasienter enn på kreftpasienter. Begge gruppene vil få liten til moderat effekt på livskvalitet. Vi snakker livskvalitet. Ikke “blir friske”. Det er en vesensforskjell her et sted.