Det er en sterk artikkel om at antidepressiva ikke virker i Morgenbladet, vet ikke om de som ikke abonnerer kommer inn på denne linken?

Placebo med bivirkninger. I et Morgenbladet-essay om tvang i psykiatrien 22. juli viste forfatter og blogger Ida Jackson til forskning som viser at antidepressive medisiner neppe virker bedre enn narremedisin og at heller ikke antipsykotiske medisiner er helt slik som overlegene vil ha deg til å tro.
Påstandene hentet hun fra USA, der debatten om psykiatriske medisiner i sommer og i høst har blusset kraftig opp etter at Marcia Angell, som tidligere har vært redaktør i tunge New England Journal of Medicine, publiserte en serie kontroversielle essays i New York Review of Books. Der omtalte hun flere nyere bøker som er kritiske til psykiatrien og legemiddelindustrien, deriblant boken The Emperor's New Drugs: Exploding the Antidepressant Myth, forfattet av en tidligere Harvard-professor ved navn Irving Kirsch.
I The Emperor's New Drugs oppsummerer Kirsch forskningen han siden tidlig nittitall har gjort på medisiner mot depresjoner. Konklusjonen er klar: Nesten hele virkningen skyldes placeboeffekten, altså at pasientene forventer at de skal bli bedre. Ikke stoffene pillene inneholder. Den ekstra virkningen av ekte piller er så liten at det kan diskuteres om den i det hele tatt er klinisk meningsfull – den utgjør ikke mange poengene på de forskjellige poengskalaene psykiatere benytter når de forsøker å tallfeste hvor alvorlig en depresjon er.
Kirsch kom frem til sine resultater ved å gjennomføre såkalte metaanalyser. Dette betyr at han har tatt tallene fra alle de kliniske utprøvningene han kunne finne av god kvalitet, slått dem sammen i ett og samme regneark og underlagt dem en statistisk analyse. Det er stor enighet om at dette er den beste metoden vi har for å fastslå om en behandling virker eller ikke. Mange analyser av denne typen gjennomføres i dag av det uavhengige Cochrane-instituttet, som er et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Det lureste du kan gjøre hvis du er nysgjerrig på om noe virker – sovepiller, d-vitaminer, kiropraktikk eller homøopati, for eksempel – er å sjekke om analysene i Cochrane-biblioteket kan fortelle deg noe om saken. Cochrane-undersøkelser både brukes og gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som er en premissleverandør når norske helsemyndigheter utarbeider såkalt evidensbaserte retningslinjer for behandling av ulike sykdommer.
Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket fastholder at «det er godt dokumentert at antidepressiva virker».
– Grovt sett kan man si at to tredjedeler av pasientene har en nyttig effekt av slik behandling, uttaler han.
Jaha? Hva bygger han det på, mon tro?

Madsen legger til
– Dette er medisiner som virker svært forskjellig på folk. Nettopp derfor er det ekstremt viktig med god oppfølging av pasientene. Samtidig må vi huske at godt anvendt placeboeffekt er god behandling, sier Madsen
Må legge til denne også
Den som får diagnosen deprimert, får gjerne vite at depresjonen skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, nærmere bestemt et underskudd av signalstoffet serotonin. Du blir fortalt at slik diabetikere trenger å få tilført insulin fordi kroppen selv ikke kan produsere det, trenger deprimerte medisiner som øker opptaket av serotonin. Og det er nettopp dette SSRI-ene er gjør. Ifølge Marcia Angells essay i New York Review of Books er imidlertid denne såkalte signalstoffhypotesen for lengst tilbakelagt av ekspertene, og dessuten basert på logikk fra bakvendtland: Fordi antidepressiver som så ut til å være virkningsfulle også økte serotoninnivået i hjernen, antok man at depresjon måtte skyldes for lavt opptak av serotonin. Ifølge Angell er dette som å si at feber kommer av for lite Paracet.
Hun hevder også at det aldri er blitt påvist at psykisk syke har en annerledes «kjemiske balanse» enn friske. Alle de norske ekspertene Morgenbladet har snakket med er enige i at signalstoffhypotesen ikke holder vann, men er de er uenige om hva det innebærer.
Jeg var kanskje litt hardhendt i første linja. For antidepressiva virker. Problemet er bare at den virker for ytterst få. Det jeg lurer på er om det greit, etisk sett, å gi en medisin som kanskje bare virker som placebo, og som i tillegg kanskje gir deg som pasient en rekke bivirkninger?
Osv. Om denne linken ikke bringer deg til artikkelen, er den alene verd å kjøpe avisen