Jeg som mange andre på dette forumet ikke følt at energiene hverken den fysiske eller den psykiske har vært helt på topp den siste tiden. Fra å være en ganske så positiv jente som var aktiv store deler av dagen med 2 barn, jobb,sambo og hund, til å bli en som ikke orker så mye har blitt ett faktum, vektøkning +++ og masse PMS, labil i humøret, muskel svakhet, pubertets kviser, tiltaksmangel osv. Siden 13mai har jeg mer eller mindre vært sykemeldt.. Eller jeg hadde 3uker hvor jeg jobbet 40% pr dag, sjefen mente jeg var for lite effektiv så måtte sykemeldes 100% igjen..
Jeg sliter så mye med depresjoner, jeg føler at jeg ikke orker å ta meg av mine 2barn, jeg føler at arbgiver ikke vil ha meg der mer.. Føler ett press fra NAV alle i arbeid liksom, gruer meg til møte dem til dialogmøte.. Jeg jobber på hotell som renholder, så det er jo som sjefen sier: Alt for tungt for meg, men kjedelig å være hjemme, jeg sover sjelden om dagen men når jeg føler kroppen "kortslutter" så må jeg legge meg ned, å det fort hvor lengre tid dette tar hvor verre svingninger får jeg.
Jeg var på Ul i mai Diagnose KNUTESTRUMA: hvor det ble funnet flere knuter på 1cm og en meget stor skjoldbruskkjertel, så siden det så har jeg tatt scintigrafi av kjertelen, legen på sykehuset sa at det var Graves. Hipp hurra jeg ble så utrolig glad der å da for nå skulle jeg endelig få en form for behandling etter vært.. trodde jeg :(
Jeg hadde time dagen etter hos min fastlege, å da fikk jeg vite at det viste seg at sykehuset hadde antatt at blodprøvene mine var utenfor normalen.. Men det er de jo ikke, unntatt at ved ett av 3 tilfeller hvor TRAS har vært lett forhøyet men innenfor normalen.. Så nå venter jeg på resultater fra forrige ukes blodprøver / urinprøve-jod
Fastlegen har bedt om avgjørelse fra sykehuset om jeg burde få fjernet deler eller hele kjertelen, ordet operasjon skremmer meg.


Hva sier dere som har vært lenger i gamet en jeg? Er det vanlig å operere selv om jeg har kjertler som fungerer selv om de ser dobbelt så store og at jeg har knutene? Hvor risikofylt er disse operasjonene? Jeg har 2 barn og samboer som jeg elsker over alt å har ikke tid til å dø ennå.
Er det vanlig at en SVINGER i for HØYT og for LAVT nivå, jeg synest at jeg har mange av symptomene for begge nivåer? Blodprøvene er jo bra, men kroppen er som en bergogdalbane fra jeg står opp til jeg legger meg igjen..

Høyt blodtrykk, ekstrem vektøkning humørsvingninger, søvnproblemer, masse kviser, konsentrasjons problemer, fryser eller kaldsvetter om hverandre til tider selvom jeg kaldsvetter mest , irritabel og håpløst temperament for tiden. Magesmerter i perioder. Bekken og korsryggsmerter. Hukommelse hva er det?? Sjeldnere og kortere menstruasjonsperioder... Hjeeeelp lista stopper ikke der å hva skal jeg gjøre, hva kan jeg gjøre. Alle råd/tips fra a til å er til stor hjelp siden jeg bare har vært elendig i de siste 4mnd, får lite råd av legen.

Klem fra ei dritt lei høne på 35 ;)