En stor, lykkelig familie er tittelen på redaktøren i Tidsskriftet.no innlegg i dag. den handler om sosiale medier og sykdom.

De sosiale mediene distribuerer makten og setter oss i stand til selv å ta mer ansvar for å finne gode måter å leve med sykdom eller behandle den. Som følge av dette ønsker ikke pasientene bare å være i sentrum, de vil sitte i førersetet, skrev Charlotte Haug i en leder nylig. Hun oppfordrer leger til å tenke gjennom hva dette gjør med legerollen
Når pasienten «bestiller egen behandling», blir også informasjon til legene gjennom artikler i vitenskapelige tidsskrifter mindre viktig. Redaksjonell og faglig kvalitetssikring av innholdet og etiske standarder, som for eksempel at forfatternes eventuelle interessekonflikter skal oppgis, settes til side av ønsket om å imøtekomme en pasient som har lest om og diskutert en ny behandlingsmetode i et internasjonalt nettsamfunn.
Det er gratis å delta i diskusjonene om sykdommer i sosiale medier. I mange av disse kan man opptre anonymt, og ingen stiller spørsmål ved din bakgrunn eller dine hensikter. Det er heller ikke uvanlig at bedrifter benytter innflytelsesrike bloggere til å omtale produkter. Bloggeren har ikke samme etiske regelverk som for eksempel presse og tidsskrifter har, for å gjøre leserne oppmerksom på hva som er reklame og hva som er redaksjonelt kvalitetssikret stoff. Forbudet mot annonsering for reseptbelagte legemidler mot pasienter blir irrelevant og gammeldags når industrien kan gå direkte i dialog med pasientene om sykdommer som preger livet deres.
Artikkelen anbefales!