Hei.

Overvektig barn, mistanke om lavt stoffskifte som "unnskyldning"?

Noen som kjenner barn med ervervet lavt stoffskifte her?

Grunnen til at jeg spør er at jeg kjenner sykdommen hos VOKSNE svært godt nå, og er derfor svært skeptisk til en familie i omgangskretsen vår som nå har fått beskjed fra legen om at datteren deres kanskje har lavt stoffskifte. Legen mistenker dette fordi datteren er svært overvektig, og har vært det lenge. Moren virket litt lettet over en mulig forklaring på datterens stadig økende overvekt.

Men jeg KJENNER denne familien, bedre enn legen i hvert fall, og jeg tror ikke dette er lavt stoffskifte! Ungen har en voldsom apetitt, og foreldrene bremser INGENTING, bl.a. går det stadig ned både cola og hele storposer med potetgull, og digre porsjoner med middag (en voksen mann ville spist mindre). Så vidt jeg kan se spiser ungen nok til at også en voksen person ville lagt på seg. Og så vidt jeg vet gir riktignok lavt stoffskifte ofte vektøkning, men ikke økt apetitt? Og ellers synes jeg ikke noen andre symptomer stemmer. Jo, barnet er ikke spesielt aktivt, men det er da heller ikke så rart når det veier 3 ganger mer enn jevnaldrene barn?

Mao: Jeg er redd dette kun er et blindspor, og at foreldrene nå dessverre bruker dette som unnskyldning for å ikke legge så mye innsats i å prøve å barnet over på en sunnere livsstil. Dess fortere man får avkreftet mistanken, dess bedre. Men det skal da ikke ta lang tid å ta prøver og teste for hypotyreose?

Og syntes dere jeg burde tatt en prat med foreldrene om dette? De ville gjerne prate med meg om hypotyreose, ettersom de ikke visste så mye om sykdommen, men tør/bør jeg vri samtalen over på foreldres ansvar for sunt kosthold i stedet? Redd for å fornærme dem...