Og da mener jeg fra dag til dag.

Jeg går nå på 225mµ levaksin og på mange måter føler jeg meg mye bedre enn før for jeg orker jo mye mer men så er det disse opp og nedturene. De kommer og går så det er som å leve i en berg og dalbane. Den ene dagen er jeg helt på topp, som i går feks da var alt så bra og jeg var så positiv, helt sikker på at nå klarer jeg å begynne å trene forsiktig, jeg klarer å ikke spise godis og spise sunt. Så kommer dagen i dag hvor alt er umulig, jeg får til å presse meg ut på costa coffe for å ta en iste og leser litt i boken min. Koser meg veldig når det står på, så får jeg handlet litt og kommer hjem, forter meg å lage middag så er jeg skikkelig nede i kjelleren, ser ingenting poitivt i noe, har lyst til å gi opp, verker i kroppen etter mine ti forsiktige mintutter med trening i går osv osv.

Det eneste jeg faktisk har lyst til er å treffe venner (slipper å tenke noe særlig) eller forsvinne inn i filmenes verden. Det er så innmari slitsomt å ha det slik og jeg lurer på om flere har det sånn når de tilsynelatende er godt medisinert?