De siste ukene har jeg jobbet som lærer i en andreklasse. Ble bedt om å gå fra jobben i barnehagen for å ta et langt vikariat. Det har vært kjekt å være i skolen igjen, men jeg har savnet felles-skapet med mine vidunderlige kollegaer i barnehagen og de deilige barna der.

Jeg har vært litt "nede" de siste ukene. En sånn generell deppa følelse. Derfor har jeg stort sett bare lest på forumet. For hva har lille jeg å bidra med? Ikke leser jeg stort annet om sykdommen enn det som skrives her, og ikke er det noe spesielt med min sykdomshistorie heller.

Men i dag har jeg gått en lang tur. Jada, jeg ble andpusten. Og beina var trøtte, og jeg kommer sikkert til å merke det i flere dager. Men det var godt!!! Sola skinte, snøen er nesten borte, krokusen blomstret i sørhellingene, fuglene kvitret, hakkespetten trommet og jeg så vårens første sitronsommerfugl! Og til påske skal jeg til Norge.

Så nå skriver jeg likevel! Sola varmer og bærer bud dager med påfyll av D-vitaminer. Livet er bra, tross alt, og Marit Bjørgen vinner i dette nu i Falun!