Hei! Jeg er ny her og skulle gjerne hatt råd om hva jeg bør gjøre. Beklager om dette ble i feil forum, jeg så flere fora tråden kunne passet i. Her er min historie:

I 2006 ble jeg deprimert av utenlandsstudier, legen satte meg på Zoloft og gjorde ikke noe mer med det. Jeg prøvde å gå til psykologer i utlandet, men de var mer opptatt av å kurere meg for homofili enn depresjon. Noen måneder etter at jeg kom hjem etter endte studier ble jeg diagnostisert med hypothyreose, sommeren 2009. Det var en turnuskandidat som fant ut dette, hun mente jeg kunne la være å ta levaxin, for "hvis du begynner så må du gå på det resten av livet". Jeg sa jeg gjerne ville begynne, og fikk resept uten veldig mye info. Jeg begynte å føle meg bedre på 75 mg levaxin, og innbilte meg at min begynnende utbrenthet bare var ubehandlede stoffskifteplager.

På høsten begynte jeg med studier som krevde enda mer av meg, og jeg ble igjen ganske depressiv og sliten. Jeg gikk opp til 112 mg levaxin (1,5 tablett av 75 mg), tok prøver i januar og fikk høre at jeg var hyper og måtte gå ned. Da var resultatene slik:

T4 - 15
T3 - 4.2
TSH 0.11.

På våren 2010 sa det stopp, jeg ble sykemeldt og går nå på nav. Nå går jeg på 75 mg levaxin igjen, og vet ikke om jeg skal gå opp eller ikke. Jeg er veldig forvirra av det med TSH, her på forumet har jeg lest mye om at det ikke spiller noen rolle om TSH er lav, men jeg har også hørt om folk som får beskjed om at hvis TSH er lav kan de ende opp med alskens helseplager og til slutt havne i rullestol. Skremselspropaganda fra legene? Hva er egentlig legenes agenda her?

Jeg er også veldig forvirra angående det med utbrenthet, siden begge deler har litt like symptomer. Sånn det er nå er jeg så utrolig tung i kroppen, jeg klarer ikke konsentrere meg (ikke om aviser eller filmer en gang), jeg er rastløs og nervøs, og blodsukkeret mitt leker strikkhopp slik at jeg slutter å fungere totalt hvis jeg har klart å havne i en situasjon hvor jeg går fire timer uten mat.

Men jeg var jo ikke slik når jeg først fikk levaxin. Da hadde jeg er god periode hvor jeg klarte å konsentrere meg, blodsukkeret var bedre, kroppen fungerte. Så da "må" jeg vel være utbrent i tillegg? Jeg har i hvert fall studert så hardt i flere år at en psykolog sa til meg at med det tempoet kom jeg til å bli syk (jeg tenkte nei da, jeg klarer meg...).

Håper at noen kan hjelpe meg, kanskje noen har vært i samme utbrenthet/stoffskiftesituasjon? Og kanskje noen kan hjelpe meg med prøvesvarene og forklare hvorfor det der med TSH er et problem? Jeg er redd for å få for høye verdier også, for jeg er rastløs og har angst fra før... Bør jeg gå opp/ned i dose? Verdiene mine er jo mindre enn de var i januar, men jeg har dessverre ikke resultatene fra prøvene jeg tok i sommer... Jeg fikk hvert fall beskjed om å fortsette med 75 mg. Og hvis det er relevant: jeg har slutta på zoloft og er ikke depressiv lenger